Admin Ryggforeningen

Universitetssykehuset Nord-Norge Smerteavdelingen i Tromsø har laget en video om å forstå smerte på 5 minutt

Smerte oppleves forskjellig av ulike personer. Felles for alle er at våre tanker, følelser og atferd påvirkes når vi har vondt. Nyere forskning tyder på at langvarig smerte har sammenheng med endringer i nervesystemet og at medikamenter ofte i begrenset grad vil kunne påvirke disse endringene. Fokus er på tiltak som bedrer livsfunksjon. Det overordnede målet for all smertebehandling er å bidra til økt livskvalitet og høyere funksjonsnivå.

Vi tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse som legger vekt på samspillet mellom medisinske, psykologiske og sosiale forhold. I avdelingen arbeider psykologer, psykiatrisk sykepleier, smertesykepleier, leger, fysioterapeuter og sekretær. Pasienter som kommer til smerteavdelingen vil som regel møte flere av disse fagpersonene.

Vi behandler både langvarig smerte, der plagene har vart i flere måneder eller år, og relativt nylig oppstått smerte der det er en risiko for at plagene kan bli langvarige. Pasienter med smerte knyttet til pågående kreftbehandling ivaretas i hovedsak av behandlende avdeling/palliativt team. I kraft av å være smerteavdeling ved et universitetssykehus skal vi også fungere som regional kompetansetjeneste for smertebehandling i Nord-Norge.

Kilde: Universitetssykehuset Nord-Norge Smerteavdelingen
Link: https://unn.no/avdelinger/operasjon-og-intensiv-klinikken/smerteavdelingen-tromso#les-mer-om-smerteavdelingen-tromso

Universitetssykehuset Nord-Norge Smerteavdelingen i Tromsø har laget en video om å forstå smerte på 5 minutt Read More »

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Møtet med helsevesenet

Som rygg-/nakkepasient møter man som regel mange forskjellige leger og behandlere, f.eks. fastleger, andre leger, kiropraktorer, fysioterapeuter, ryggskole, personale på rehabilitering, ulike spesialister m.m. Vi er opptatt av å få fram hvordan man blir møtt og ivaretatt som rygg-/nakkepasient, og hvordan kunnskapsnivået, oppfatningene og holdningene er når det kommer til rygg-/nakkeplager – og modicforandringer.

I tidligere innlegg kunne du lese om hvordan mange med modic opplever mye smerte. Smertemønsteret ser ut til å ha sine særpreg.
Les innlegget her: https://ryggforeningen.no/flere-resultat-fra-sporreundersokelse-til-modicgruppa-modicforandringer-og-smerte/.

Er det ikke bare å trene for å redusere smertene da? Det ser ikke ut til å nødvendigvis være tilfelle for denne gruppa.
Les våre tidligere innlegg om aktivitet og trening ved modic her: https://ryggforeningen.no/flere-resultater-fra-modicgruppa-sin-sporreundersokelse-modicforandringer-og-fysisk-aktivitet-trening-del-1/ og https://ryggforeningen.no/flere-resultater-fra-modicgruppa-sin-sporreundersokelse-modicforandringer-og-fysisk-aktivitet-trening-del-2/

Noe som ser ut til å gå igjen blant de som svarte på spørreundersøkelsen (224 pasienter med langvarige rygg-/nakkesmerter og påviste modicforandringer) er at konvensjonell tilnærming til plagene ofte ikke fører fram. Når vi ber om svar på påstander om hvordan man blir møtt i helsevesenet, ser vi at man kan bli møtt veldig ulikt. Da med ulike behandlinger, ulike råd, og ulik kunnskap – og ikke minst ulike holdninger blant fagpersonell.

Her ser vi at en av de store utfordringene er mangelen på kunnskap. Det kan også være vanskelig å få god nok hjelp for smertene. Det er et tydelig forbedringspotensial på hvordan man ivaretar og følger opp disse pasientene videre.

 

Mangelen på kunnskap blant fagpersonell kan kanskje være noe av forklaringen på svarene på disse påstandene om holdninger man blir møtt med som rygg-/nakkepasient med modic.

Figuren taler egentlig for seg selv. Denne gruppen blir ikke spesielt godt mottatt eller ivaretatt i helsevesenet, og man kan fort oppleve seg stigmatisert og mistrodd.

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Møtet med helsevesenet Read More »

Ryggforeningen kan bistå i søknadsprosessen for Uvidet TT-Ordning

Med bakgrunn i uttalelsen fra departementet ønsker Ryggforeningen i Norge, å invitere personer med behov for utvidet TT-ordning om å ta kontakt med oss. Ryggforeningen vil da kunne bistå i søknadsprosessen. Utvidet TT-ordning er et statlig tilskudd til brukere med særlig behov og gir mulighet for inntil 200 fritidsreiser i året.

RiN-hjelp-utvidet-TT-ordning-A4-01-web

Det er fylkene som administrerer ordningen. I utgangspunktet har det blitt annonsert at utvidet TT-ordning bare skal gjelde for blinde/svaksynte og rullestolbrukere. Men i en klagesak som ble behandlet av likestillings- og diskrimineringsnemnda har nemnda konkludert med at det er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven å favorisere noen grupper av funksjonshemmede i forhold til andre med like store behov for transport. Personen som fikk medhold i nemnda hadde en rygglidelse som medførte alvorlig sittehemning.

Ryggforeningen har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet og fått bekreftet at de anerkjenner vedtaket i nemnda. De skriver følgende i brev til Ryggforeningen av 28. nov. 2019: ”Som dere er kjent med, åpner departementet for at også andre med særskilte behov, som ikke er rullestolbrukere eller blinde/svaksynte, kan søke om utvidet TT-kvote og bli vurdert på individuelt grunnlag.”

Aktuelle søkere vil være personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å benytte offentlige transportmidler. Den nedsatte funksjonsevnen skal ha en varighet på minst 2 år.

Foreløpig er ikke ordningen landsdekkende. Personer som ønsker å søke må derfor være bosatt i et av følgende fylker(etter gammel fylkesstruktur): Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark, Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Østfold, Vestfold.

Kontakt Ryggforeningen på tlf 69 26 87 00 eller kontaktperson Geir Sigurd Henriksen på e-post geir.sigurd.henriksen@gmail.com eller mobil 909 61 842.

Bli medlem – Medlemsskjema

Ryggforeningen kan bistå i søknadsprosessen for Uvidet TT-Ordning Read More »

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Modicforandringer og fysisk aktivitet/trening – Del 2

De fleste har sikkert fått med seg at det i all hovedsak er bra for ryggen (og kroppen for øvrig) at man holder seg i aktivitet og trener. Særlig om man er plaget med ryggsmerter. Som du kunne lese om i vårt tidligere innlegg om modicforandringer og smerte, er det en høy andel modicpasienter i vår undersøkelse som rapporterer om kontinuerlig smerte (ofte med variasjoner i perioder og gjennom døgnet), men også dels meget sterke smerter, og for mange også smerter i hvile.

Hvordan fungerer det da med ulike aktiviteter og trening for en med modic? Dette har vi prøvd å finne ut av i vår spørreundersøkelse. Vi har bedt om svar på hvordan man hadde det FØR eventuell behandling mot modic.

Hvordan fungerer ulike aktiviteter og treningsformer for en med modic?

I forbindelse med aktiviteter eller trening kan det på mange måter være godt for både hode og kropp å kunne komme seg ut, gjøre noe lystbetont, være i bevegelse, være sosial etc. – selv om man kan oppleve smerte. En vanlig tilnærming til behandling og lindring av ryggsmerter – er nettopp trening. Det fungerer ofte bra for mange.

Men hva sier modicpasientene?

Smerter er ikke farlig sies det. Vi må likevel få påpeke at om man har sterke, kontinuerlige smerter over tid – så påvirker dette nervesystemet, og kan bl.a. gjøre det mer følsomt. Smerte er stress for kroppen, og dette vil selvsagt kunne ha negative konsekvenser på mange måter når det blir langvarig (hva kan gjøre vondt ved modic?

  • Les vår utdypende artikkel om modicforandringer HER – PDF.
  • Vi gjør også oppmerksom på at kroniske smerter nylig har blitt klassifisert som en egen diagnose, les mer her: HER

 

Vi ser at en del aktiviteter utløser smerter der og da, men en større utfordring kan være økte smerter etter aktivitet. Da kan det være vrient å tilpasse aktivitets-«dosen» for å holde smertene innenfor et akseptabelt nivå i etterkant. Det kan være vanskelig å finne balansen.

Vi anbefaler aktiviteter og trening som hver enkelt selv opplever at fungerer, og det vil være forskjellig fra person til person. Ut fra dette ser det imidlertid ut til at enkelte aktiviteter fungerer dårligere enn andre for pasienter med modic, og det kan være litt begrenset med type aktiviteter som IKKE utløser smerter. Noen opplever smerte nesten uansett hva de gjør. Her må hver enkelt prøve seg fram.
Selvsagt fins det også ulike tilnærminger og tilpasninger innenfor mange av aktivitetene som er nevnt her.

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Modicforandringer og fysisk aktivitet/trening – Del 2 Read More »

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Modicforandringer og fysisk aktivitet/trening – Del 1

De fleste har sikkert fått med seg at det i all hovedsak er bra for ryggen (og kroppen for øvrig) at man holder seg i aktivitet, og trener. Særlig om man er plaget med ryggsmerter. Som du kunne lese om i vårt forrige innlegg om modicforandringer og smerte, er det en høy andel modicpasienter i vår undersøkelse som rapporterer om kontinuerlig smerte (ofte med variasjoner i perioder og gjennom døgnet), men også dels meget sterke smerter, og for mange også smerter i hvile.

Les innlegget: HER

Hvordan fungerer det da med ulike aktiviteter og trening for en med modic? Dette har vi prøvd å finne ut av i vår spørreundersøkelse. Vi har bedt om svar på hvordan man hadde det FØR eventuell behandling mot modic.

Hvordan fungerer dagligdagse aktiviteter?

Det virker å fungere bedre for denne gruppa å gå og ligge, enn å sitte, stå og løpe. Vanlige bevegelser som innebærer å bøye seg, løfte, bære og vri ryggen kan være utfordrende for mange.

 

Vi ser tydelig at enkelte ting peker seg ut her. Det å ha fysisk kapasitet både til trening, jobb og husarbeid er ingen selvfølge for denne gruppa. Mange trosser mye smerter for å kunne gjøre noe fysisk, og sier at smertene er til hinder for å være så aktiv som man ønsker. Det å finne balansen mellom aktivitet og hvile er en utfordring for mange.

I mange artikler som omhandler ryggsmerter, framstilles ofte ryggpasientens frykt for økte smerter som en sperre for å være aktiv og trene. Vi finner ikke at dette er noe stort problem for denne gruppa, kanskje heller det motsatte. En ganske stor andel av de som har svart på undersøkelsen vår har levd med ryggsmerter i mange år, og har derfor sannsynligvis ganske «god» erfaring i å leve med smertene.

Vi ser også viktigheten av å selv kunne dosere aktivitet og hvile gjennom dagen.

Flere resultater fra Modicgruppa sin spørreundersøkelse: Modicforandringer og fysisk aktivitet/trening – Del 1 Read More »

Ingen enkel kur for ryggsmerter av ousekspertsykehuset

Kunne det virkelig være sant at den hyppigste årsaken til funksjonstap og uføretrygd kunne kureres med en antibiotikakur? Det vitenskapelige miljøet krevde at funnene i en dansk studie fra 2013 om langvarige korsryggsmerter måtte repeteres. Slik ble AIM-studien startet i Norge og nå har resultatene blitt publisert!

Kilde og tekst av: Lars Christian Haugli Bråten, lege og stipendiat ved FORMI, Oslo Universitetssykehus. Foto: Shutterstock og OUS.

Resultatene er nå publisert i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). AIM-studien viste ingen relevant forskjell på smerte, funksjon i dagliglivet eller livskvalitet etter 1 år mellom de som fikk antibiotika og de som fikk placebo. Heller ikke hos pasienter med en type Modic forandring som det knyttet seg et spesielt håp til (type 1 Modic forandringer), kunne studien påvise noe relevant effekt av antibiotika. Basert på disse resultatene kan vi derfor ikke anbefale antibiotikabehandling for pasienter med langvarige korsryggsmerter og Modic forandringer.

Det er antakeligvis mange som er skuffet over dette resultatet. Det er likefullt en viktig avklaring at antibiotika ikke kan anbefales for pasienter med ryggsmerter og Modic forandringer. Det vil også kunne bidra til å fokusere på videre forskning om målrettet behandling av langvarige ryggsmerter.

Se video på Youtube om Modic forandringer (for pasienter):
Les også: Ekspertsykehuset blogg: Kan korsryggsmerter behandles med antibiotika? Fra februar 2018.
Les mer om den nye legemiddelstudien som tester ut effekten av revmatisk legemiddel for pasienter med langvarige ryggsmerter og Modic forandringer.
Lenke til BMJ artikkelen her
Antibiotika, FORMI, korsryggsmerter, Langvarige smerter, Modic forandringer, Muskel- og skjelett, ryggsmerter

Les hele bloggen her

Ingen enkel kur for ryggsmerter av ousekspertsykehuset Read More »

Resultatene av AIM-studien er publisert (AIM – Antibiotics in Modic Changes) – Modicgruppa

Mange har allerede fått med seg at resultatene av AIM-studien vi har ventet så lenge på, nå er publisert (foreløpig på engelsk). Resultatet ble nedslående – og skuffende for mange. Vi i Modicgruppa i Ryggforeningen i Norge har gjennom flere år erfart at det fins mange som har hatt god effekt av antibiotikabehandling mot modic og smertene som hører til. Samtidig vet vi at det ikke virker på alle, sånn sett er kanskje resultatet ikke helt overraskende.

Conclusions In this study on patients with chronic low back pain and Modic changes at the level of a previous disc herniation, three months of treatment with amoxicillin did not provide a clinically important benefit compared with placebo. Secondary analyses and sensitivity analyses supported this finding. Therefore, our results do not support the use of antibiotic treatment for chronic low back pain and Modic changes.

Les mer her AIM-studien: www.bmj.com

Hverken vi i Ryggforeningen eller forskerne på FORMI lar oss stoppe av negative resultater på denne studien. Mange har fått med seg at en ny studie på modic allerede er i gang. Studien heter BacktoBasics, og er åpen for inkludering fra 03.12.2018 fram til 30.11.2021.

Dette er en multisenterstudie (foregår på flere sykehus) i regi av FORMI / OUS. I denne studien vil man undersøke om det betennelsesdempende (antiinflammatoriske) legemiddelet infliksimab kan redusere smerte og bedre funksjon hos deg med langvarige korsryggsmerter og Modic-forandringer type 1. Infliksimab er et kjent medikament med markedsføringstillatelse i Norge og brukes til behandling av revmatiske sykdommer.

Les mer her: https://ryggforeningen.no/en-ny-studie-pa-modic-forandringer-er-i-gang-i-norge/

Støtt vårt arbeid for modicpasienter i Norge ved å melde deg inn i Modicgruppa i Ryggforeningen i Norge her: https://ryggforeningen.no/bli-medlem/.

Modicgruppa i Ryggforeningen i Norge jobber for at modicrelaterte ryggsmerter skal defineres som en egen type ryggsmerte/diagnose. Vårt mål er at modicpasienter skal bli trodd og hørt, og at de skal få god og riktig hjelp til riktig tid i norsk helsevesen.

Resultatene av AIM-studien er publisert (AIM – Antibiotics in Modic Changes) – Modicgruppa Read More »

Ny digital grunnopplæring for brukerrepresentanter i spesialisthelsetjenesten

Det er utarbeidet et nettkurs etter initiativ fra landets regionale helseforetak i samarbeid med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Kreftforeningen.

Kilde: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

Hovedmålgruppen for nettkurset er personer som kan være interessert å være brukerrepresentant og brukerrepresentanter som er oppnevnt i et brukerutvalg eller i et ungdomsråd. Kurset kan også være nyttig for sekretærer i brukerutvalg, helsepersonell og ansatte som skal rekruttere brukerrepresentanter til råd, utvalg og prosjekter.

Målet med nettkurset må sees opp mot er realisering av pasientens helsetjeneste, som blant annet innebærer at pasienter, pårørende og deres organisasjoner får større innflytelse på planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetjenester. På systemnivå fordrer dette kompetente brukerrepresentanter som er trygg på sin rolle.

Nettkurset er i samsvar med «Retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå i helseforetak», som ble vedtatt av alle landets regionale helseforetak i 2017. Nettkurset er offentlig og enkelt tilgjengelig fra de regionale helseforetakenes og helseforetakenes nettsider og kan lenkes fra andre nettsider.

Nettkurset følger kravene til universell utforming og inneholder tekst, bilder, filmer og illustrasjoner.

Nettkurset er delt inn i fem moduler og skal gi en forståelse av:

  • Modul 1 Brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten
  • Modul 2 Din rolle som brukerrepresentant
  • Modul 3 Om spesialisthelsetjenesten
  • Modul 4 Brukerrepresentasjon i spesialisthelsetjenesten
  • Modul 5 Hvordan du bør forberede deg

Nettkurset vil revideres årlig. Det vil i løpet av 2019 bli utviklet en samisk versjon.

Ta kurset her: TRYKK HER

(Siden kan være litt treg så det er lurt å oppdatere siden etter og ha trykket på linken)

Ryggforeningens brukerrepresentanter

Ryggforeningen har i dag brukerrepresentanter i forskjellige organisasjoner, både lokalt og nasjonalt.

  • NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR RYGGKIRURGI
  • NORSK NAKKE OG RYGG REGISTER
  • KARI WIDERØES MINNEFOND
  • MUSS – MUSKELSKJELETTSATSNINGEN
  • RÅDET FOR MUSKELSKJELETTHELSE

Ryggforeningen – Brukerrepresentanter

 

Ny digital grunnopplæring for brukerrepresentanter i spesialisthelsetjenesten Read More »

De som har tilstanden “Sittehemming” vil ikke bli inkludert i ordningen med tilrettelagt transport

Som dere leser av nede forstående tekst, så kan man se at det ikke satses på å utvide dagens ordning med tilrettelagt transport (TT) for de som har dette behovet. Dette betyr at de som har tilstanden «Sittehemming« ikke vil bli inkludert i ordningen, noe som Ryggforeningen i Norge ser på som brudd på diskrimineringsloven. Ryggforeningen vil fortsette arbeidet med mål om at personer med Sittehemming vil bli inkludert i ordningen med tilrettelagt transport.

Foto: Stortinget

Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

Det foreslås bevilget 236,5 mill. kr.

Fylkeskommunene har som en del av ansvaret for den lokale kollektivtransporten, også ansvaret for TT-ordningen (tilrettelagt transport for funksjonshemmede), som er ment brukt til fritidsreiser. I likhet med det ordinære kollektivtilbudet er det store variasjoner i TT-tilbudet fra fylke til fylke. Mange fylkeskommuner differensierer tilbudet mellom godkjente brukere, gir flere reiser til personer med særlige behov og mer til yngre enn til eldre brukere. En del brukere opplever likevel at tilbudet ikke er tilstrekkelig.

Den utvidede TT-ordningen for brukere med særskilte behov, som er en direkte fortsettelse av TT-forsøket som startet i 2012, er en statlig toppfinansieringsordning for å tilby brukere med særlige behov 200 enkeltreiser i året. De første tildelingene skjedde i andre halvår 2016. Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer med nærmere kriterier for ordningen, bl.a. krav om årlig rapportering.

Ved utgangen av 2018 var om lag 6 400 brukere i åtte fylker omfattet av den utvidede TT-ordningen, av om lag 105 000 TT-brukere totalt. Fylkeskommunenes rapporter for 2018 viser at brukerne i stor grad er fornøyde med den utvidede TT-ordningen, og den har bidratt til at de er mer aktive. Bruken varierer imidlertid betydelig. Noen velger å bruke de tildelte TT-midlene til mange korte reiser, andre velger færre og lengre reiser, mens noen ikke bruker ordningen.

Av det tildelte tilskuddet for 2018 på 112,9 mill. kr har fylkeskommunene rapportert et mindreforbruk på 51,7 mill. kr. Dette innebærer at 57 pst. av det tildelte tilskuddet er brukt. Blant årsakene til mindreforbruket er at ordningen er vanskelig for fylkeskommunene å budsjettere, særlig var dette tilfelle i begynnelsen. Tilsagn om midler gis til fylkeskommunene først etter rapportering for foregående år og søknadsbehandling, dvs. flere måneder ut i det nye året. Fylkeskommunene har budsjettrisikoen for ordningen, noe som fører til at noen fylkeskommuner søker om tilskudd som tar høyde for at alle brukere bruker hele sin kvote. Bruken tar seg også opp når brukerne blir kjent med tilbudet. Et helhetsinntrykk, bl.a. basert på det betydelige mindreforbruket i ordningen, indikerer at få brukere utnytter hele sin tildelte kvote. Fylkeskommunenes utbetalinger til tilrettelagt transport har likevel økt som følge av en økning i antall reiser, og at brukerne foretar lengre reiser enn tidligere.

For 2019 er det bevilget 184,2 mill. kr til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. Av dette omfatter 45 mill. kr en utvidelse av ordningen fra andre halvår. Det har vært et betydelig mindreforbruk de siste årene. Tildelingen for 2019 er gjort mer i tråd med den faktiske bruken. Samferdselsdepartementet har derfor tildelt 78,4 mill. kr til de åtte fylkeskommunene som ved inngangen til 2019 var med i ordningen. Dette er Aust-Agder, Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Troms, Trøndelag, Vestfold og Østfold. I tillegg har departementet tildelt 64,2 mill. kr til Hedmark, Hordaland, Telemark, Nordland og Oppland fylkeskommuner for andre halvår 2019.

Bevilgningsforslaget for 2020 viderefører ordningen for de fylkeskommunene som nå deltar.

Jørn Pettersen

Leder av Ryggforeningen i Norge
Telefon | 90094469
Epost | leder@ryggforeningen.mysites.io

Aktuelle linker

 

 

 

De som har tilstanden “Sittehemming” vil ikke bli inkludert i ordningen med tilrettelagt transport Read More »

Flere resultat fra spørreundersøkelse til Modicgruppa – Modicforandringer og smerte

Spørreundersøkelsen vi i Modicgruppa gjorde i april 2019 er et viktig verktøy for å kunne komme med påstander om hvordan modicpasienter har det. Vi mener at de med langvarige ryggsmerter og modicforandringer er en egen undergruppe ryggpasienter.

Vi ser bl.a. at smertemønsteret skiller seg noe fra andre ryggsmerter, og det kan være vanskelig å finne noe som hjelper mot smertene. I dagens innlegg vil vi si litt om hvordan smertene arter seg for denne gruppen. Vi har bedt om svar ut fra hvordan man hadde det FØR eventuell behandling for modic.

Smertemønster

Mange i denne gruppen lever med kontinuerlige smerter. Vi ser at smertene gjerne blir verre i perioder, og de aller fleste opplever at smertene varierer gjennom døgnet.

       

Når vi ser nærmere på smertevariasjon gjennom døgnet, får vi fram et tydelig mønster. En meget stor andel angir mest smerter om morgenen. De roer seg litt på formiddagen, for så å øke på utover ettermiddag og kveld. En stor andel har også betydelige smerter om natten.

 

Alvorlighetsgrad

Smerter om natten og i hvile indikerer alvorlig grad av smerte. Konstante smerter og hvilesmerter angis som et «rødt flagg» ved utredning av ryggplager.
Les mer her: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/rygg/diagnostiske-overveielser

Smerteintensitet

Avslutningsvis vil vi si noe om hvilken smerteintensitet denne gruppa opplever. Husk også at 85,3% angir å ha hatt konstante smerter siste måned.

Flere resultat fra spørreundersøkelse til Modicgruppa – Modicforandringer og smerte Read More »

Skroll til toppen