Skoliosegruppa

Medlemsgruppe – Skoliose

Hva er skoliose?

Skoliose er en tilstand der ryggsøyla roterer rundt sin egen akse, samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Det som kalles for adolescent idiopatisk skoliose (AIS), er den mest vanlige formen for skoliose, og denne oppstår i 10-15 års alderen.

Det er i all hovedsak hos jenter at skoliosen utvikler seg så mye at den blir behandlingstrengende, ca. 8 av 10 pasienter med Adolescent idiopatisk skoliose er jenter.

Juvenil skoliose er skoliose som oppstår i 3-10 års alderen. Det er omtrent like mange jenter som gutter som rammes av juvenil skoliose. Hvis skoliosen oppstår hos barn under 3 år kalles det for infantil skoliose. Denne formen for skoliose er hyppigst hos gutter.

Ved større skjevheter er det viktig å komme raskt i gang med behandling, og barn med skoliose bør følges opp av spesialisthelsetjenesten. Det er tre sykehus som behandler skoliosepasienter i Norge; Rikshospitalet i Oslo, St.Olavs i Trondheim og Haukeland i Bergen.

Årsaker til Skoliose

Idiopatisk skoliose er den vanligste formen. Idiopatisk betyr at man ikke vet hva årsaken er. Til tross for internasjonal forskning er det fortsatt en gåte hvorfor noen av oss får denne typen skoliose. Hvorfor det er så store kjønnsmessige forskjeller vet man heller ikke. Hos noen kan skoliose gå i arv.

I tillegg til idiopatisk skoliose, utvikler noen skoliose på grunn av en kjent underliggende årsak. Det kan f.eks. være fordi ryggen bøyer seg unna en smerte, et trykk eller et ubehag (avverging). Eller det kan være fordi det ene benet er lenger enn det andre. Skoliose kan også opptre i sammenheng med sykdommer som f.eks. cerebral parese, nevrofibromatose og poliolammelser som tidligere rammet mange. Skoliose kan også være medfødt.

Når er skoliose behandlingstrengende?

En frisk ryggrad er rett når du ser den bakfra, og ryggvirvlene peker i samme retning. Dersom en har skoliose er det en krumming på ryggsøylen, enten i form av en S, en C eller en omvendt S. Denne krummingen kan måles med det som kalles for Cobbs vinkel, på grunnlag av et røntgenbilde av ryggraden. En normal ryggsøyle har Cobbs vinkel mindre enn 10 grader. En mild skoliose har en vinkel på mellom 10 og 24 grader.

Dersom en har en vinkel på over 20 grader har en det som kalles for moderat skoliose, og da anbefales det behandling, oftest med korsett. Dersom vinkelen er over 50 grader har en stor skoliose, og det kan være aktuelt med operasjon.

Typisk kjennetegn ved skoliose

1. Stående
 

✅ Ene skulderen er høyere.

✅ Ene skulderbladet kan stikke mer ut.

✅ Ene hoftekammen kan være høyere.

✅ Bekkenet kan være forskjøvet til ene siden.

✅ Ribben kan stikke ut bak på ryggen.

✅ Midjen ser ujevn ut (mer avstand mellom arm og midje på ene siden).

✅ Overkropp er forskjøvet mer mot den ene siden.

✅ Hodet er ikke sentrert over bekkenet.

2. Fremoverbøyd

✅ Synlig ribbenshump på den ene siden ved midtryggskurve.

✅ Synlig hump på ene siden i korsryggen ved korsryggkurve.

Smerter og plager ved skoliose

Skoliose kan gi varierende smerter uavhengig av størrelse på kurve, og det er store individuelle forskjeller. Store skolioser kan medføre en alvorlig deformering av ryggsøyle og ribben, med de fysiske og psykiske belastninger og begrensinger det kan medføre utover i livet.

Kurvene på ryggsøylen og rotasjon av denne kan blant annet føre til trykk på lunger og andre indre organer, samt nakke- hodepine, muskelplager, slitasje og stivhet. Store ubehandlede skolioser kan bli gradvis større også i voksen alder.

Man vet ikke om det kan være en sammenheng mellom overgangsalder og økende plager knyttet til skoliosen, men mange med store skolioser rapporterer om økende plager etter overgangsalderen. Det er derfor lurt å være oppmerksom på at skoliosekurver kan progrediere ved overgangsalderen, både på grunn av en økning i Cobbs vinkel og på grunn av en økt rotasjon av ryggraden ved overgangsalder.

En evt. benskjørhet kan føre til forverring i skoliosen, og som skoliosepasient kan det være lurt å gjøre det en kan for å unngå benskjørhet. Styrketrening og sunt kosthold er viktig i den forbindelse.

Tilleggsplager som astma, brokk og reflux (sure oppstøt) kan forekomme.

Scroll to Top