Spinal stenose

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen på grunn av aldersforandringer (forkalkning) eller prolaps. Det er ikke gjort sikre studier på forekomst i Norge, men studier fra utlandet tyder på at ca. 10% hos de over 50 år utvikler spinal stenose.

Hva er spinal stenose?

Spinal stenose er innsnevring av eller for trange forhold i spinalkanalen/ryggmargskanalen i ryggraden. Spinal stenose kan oppstå i hele ryggmargskanalen, men det er mest vanlig at den oppstår i de trange partiene i nakken eller korsryggen. Korsryggen er der de fleste får det. Symptomene kan variere avhengig av hvor stenosen oppstår og hvilke nerver som er berørte

Hva er årsakene til spinal stenose?

Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. De vanligste årsakene til at det oppstår er:

✅ Slitasjeforandringer i ryggen

✅ Skiveprolaps

✅ Forkalkninger

✅ Sammenfall av mellomvirvelskiver

✅ Fortykkelse av leddbånd.

✅ Forskyvning mellom leddene.

Symptomer ved spinal stenose

Symptomene kan variere avhengig av hvor stenosen oppstår og hvilke nerver som er berørte. Spinal stenose utvikler seg langsomt over mange år, og i begynnelsen er symptomene vage, men de vil bli verre.

Spinal stenose i nakken:

✅ Nummenhet eller kribling i en hånd, arm, fot eller ben

✅ Følelse av svakhet i de samme lemmene

✅ Problem med balansen når du går

✅ Nakkesmerter

Spinal stenose i korsryggen:

✅ Nummenhet eller kribling i en fot eller ben

✅ Muskelsvakhet/svekket kraft i bena

✅ Smerter eller krampe i bena når du står eller går lenge. Symptomlindring oppleves når du setter deg ned, eller når du bøyer deg forover og løfter foten opp på noe på høyde med en stol.

✅ Ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger

Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover. Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager.

Diagnostisering

Sykehistorien din og symptomer er viktigst for å stille rett diagnose. Diagnosen bekreftes ved å ta MR.

Behandling

Ved milde symptomer, er det ikke nødvendig med behandling. Ved milde til moderate symptomer, kan opptrening prøves. Dersom symptomene i stor grad går utover funksjon og livskvalitet, bør fastlegen henvise deg til spesialist.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabelt kort, ved kontinuerlige smerter og ved problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Resultatene av kirurgisk behandling er gode og gir de fleste pasienter betydelig bedre funksjon og livskvalitet. Tilstanden er den vanligste årsak til operasjon i ryggen i Skandinavia.

Rull til toppen