Gjennom bedriftsmedlemskap støtter dere Ryggforeningens arbeid med å spre mer kunnskap om rygglidelser og behandling, mer forskning på muskelskjelettfeltet, og bidrar til at Ryggforeningen fortsatt kan være her som en ressurs for pasienter og pårørende.
Meld dere inn her eller kontakt Ryggforeningens kontor på telefon 69 26 87 00.
Ryggforeningen introduserer Bedriftsmedlemsskap Read More »
Det er med stor bekymring vi registrerer at mange av våre medlemmers behandlere står i fare for konkurs som følge av manglende omsetning etter myndighetenes stengningsvedtak 16. mars 2020.
Jo lengre vedtaket varer, desto større er sannsynligheten for mange konkurser. Ryggforeningen oppfordrer på det sterkeste til at Stortingets krisetiltak må ta hensyn til at klinikkene har store løpende utgifter. Disse må først dekkes for at virksomhetene i det hele tatt kan bestå.
Ryggforeningens medlemmer er avhengige av at alle behandlere kommer seg helskinnet økonomisk igjennom denne krisen vi er inne i. Med avbrudd og midlertidig stans av behandlingstimer, vil pågangen og behovet være desto større når pandemien går inn i en roligere fase, og det igjen vil være mulig å komme seg til behandlerne sine.
Vi oppfordrer myndighetene til å legge til rette for at disse yrkesgruppene overlever krisen økonomisk, og at de vil få tilbud om krisepakker på lik linje med andre foretak.
Vi oppfordrer også myndighetene til å legge til rette for at behandlerprofesjonene kan få refusjoner for videokonsultasjoner i denne perioden.
Med vennlig hilsen
Ryggforeningen i Norge
www.ryggforeningen.no
Ryggforeningen i Norge er en landsdekkende pasient- og brukerforening for mennesker med ryggplager, deres pårørende samt fagfolk og andre interesserte. Foreningen ble startet 30.04.1994 og er blitt drevet fram av frivillige ildsjeler og drives fortsatt av frivillige ildsjeler og sentrale tillitsvalgte. Ryggforeningen i Norge skal være en aktiv pådriver for en bedre rygghelse.
https://ryggforeningen.no/bli-medlem/
Støtteerklæring – Ryggforeningen støtter alle behandlere og terapeuter i Norge Read More »
Kunnskapsdepartementet har gjort unntak i forskriften og åpner midlertidig opp for økt bruk av nettbaserte kurs. Samtidig senker de minimumskravet fra 8 til 4 kurstimer. Etter møter med Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og i lys av smittefaren med koronaviruset, ser departementet behovet for å tenke nytt rundt hvordan kurs framover skal avholdes i praksis.
Kilde: Funkis.no
24. mars 2020 fjernet departementet kravet om at hoveddelen av et kurs må bestå av fysiske samlinger. Kursvirksomhet kan nå foregå på nett, og slike kurs kan også få tilskudd etter voksenopplæringsloven. Departementet vi presisere at selv om det åpnes opp for at kurs kan gjennomføres ved elektronisk kommunikasjon, så er det fortsatt et krav til samtidighet. Med dette menes at rene nettbaserte kurs som ikke har kommunikasjon med lærer, veileder eller andre kursdeltagere, ikke vil kunne telle med i tilskuddsgrunnlaget.
Departementet retter samtidig en stor takk til studieforbundene, som i en vanskelig tid med virusutbrudd og stengte samfunnsinstitusjoner og tilbud, gjør en stor innsats for å sørge for at det opprettholdes et best mulig kompetansetilbud til befolkningen.
Videre reduseres minimumskravet fra 8 til 4 timer. Dette vil gi studieforbundene større mulighet til å opprettholde volumet på aktiviteten. Videre kan det være enklere å tilby nettbaserte kurs med en varighet på fire timer.
Studieforbundet Funkis kaster seg i disse dager rundt for å få til et godt tilbud om nettbaserte kurs. Vi kommer tilbake til hvordan dette skal rapporteres inn i KursAdmin, og om det blir eventuelle endringer i studieplanene.
Studieforbundet Funkis ble stiftet i 1994 som en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes organisasjoner, mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Funkis er i dag et av landets største studieforbund med voksenopplæring som hovedformål. Vi fordeler statlige voksenopplæringsmidler til medlemmer som driver kursvirksomhet utenfor det formelle utdanningssystemet.
Hjemmeside: https://funkis.no
Gledelig nyhet fra Funkis til alle Ryggforenings studieledere Read More »
Vi er inne i en tid hvor mange funksjoner er stengt ned, og hvor deler av Norge går litt saktere enn ellers. Dessverre er det også mange som kommer i en kritisk situasjon eller trenger behandling på sykehus grunnet Covid-19.
Advisio Advokat hadde allerede før corona-restriksjonene etablert gode løsninger for elektronisk kommunikasjon, både internt og eksternt. Vi har teknologi for å ha videosamtaler med klienter, samarbeidspartnere og hverandre. Utover dette arbeider vi i stor grad elektronisk, og vår bedrift er derfor blant de heldige som ikke har hatt behov for å legge om så mye i den daglige driften. De fleste ansatte er på hjemmekontor, og dette fungerer etter forholdene meget godt. Så lenge någjeldende smittevernråd gjelder, vil vi imidlertid ikke avtale fysiske klientmøter.
Vi er oppmerksomme på at mange i denne tiden kan ha behov for hjelp med utfordringer som følge av Covid-19, og noen av disse vil være juridiske spørsmål.
Som medlem av Ryggforeningen har du tilgang til en gratis samtale med advokat på opptil 90 minutter. Gjennom dette kan du få råd og veiledning fra advokat, drøfte utfordringer og avklare eventuelt behov for videre bistand. Aktuelle temaer kan være trygd, arbeidsliv, pasientskade eller andre ting. Vi er klare til å ta imot henvendelser fra medlemmene og har ikke redusert åpningstid.
Dersom man trenger ytterligere bistand, har man en sterkt rabattert timepris på denne. Timeprisen for 2020 er kr 1.575,- inkludert mva., som representerer en rabatt på over 50 prosent i henhold til våre ordinære priser.
Man kan komme i kontakt med oss ved å sende en e-post til advokat@advisioadvokat.no eller ringe oss på 97 77 25 00.
Hjemmeside: Olav Lægreid, Advisio Advokat As – www.tryggadvokat.no
E-post: olav@tryggadvokat.no
Vennlig hilsen
Advisio Advokat AS
Olav Lægreid
advokat
www.advisioadvokat.no
Besøksadresse: Lille Grensen 7, inngang Arbeidergaten
Postadresse: Postboks 7052 St. Olavs plass – 0130 OSLO
Telefon: +47 97 77 25 00Advisio Advokat AS eies og drives av advokat Olav Lægreid, som har lang erfaring med helserelatert jus. Ved siden av å praktisere som advokat, er han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO, som sensor og veileder på mastergradsoppgaver i trygderett samt familie- og arverett. Han er også medlem av Advokatforeningens lovutvalg for veldferdsrett. Lægreid har tidligere hatt dømmende stilling ved Trygderetten, og han har publisert flere juridiske fagartikler om helserelatert jus, arverett og forsikring.
Ønsker du å bli medlem i Ryggforeningen i Norge? Trykk under.
https://ryggforeningen.no/bli-medlem/
Trenger du advokatbistand? Read More »
Pasienter som blir operert på offentlige sykehus for skiveprolaps i korsryggen har tilsvarende resultater ett år etter kirurgi som pasienter operert på private sykehus. Dette ifølge en stor norsk studie publisert i tidsskriftet Acta Neurochirurgica.
Skiveprolaps i korsryggen er den vanligste årsaken til isjias. For de fleste pasienter med isjias er det naturlige forløpet gunstig, og kirurgisk behandling tilbys vanligvis til pasienter med uutholdelige smerter, vedvarende smerter eller akutte alvorlige lammelser. Prolapskirurgi i korsryggen er likevel svært vanlig og det gjennomføres sirka 2000 slike inngrep i Norge årlig.
Studien er en del av doktorgradsarbeidet til lege- og forskerlinjestudent Mattis A. Madsbu (28) ved NTNU i Trondheim. Veileder for Madsbu er overlege Sasha Gulati ved Nevrokirurgisk avdeling og Nasjonal kompetansetjeneste for rygg- og nakkekirurgi, St.Olavs Hospital.
Forskningsgruppen sammenlignet pasient- og kirurgrapporterte resultater etter prolapskirurgi for 1728 pasienter operert ved private sykehus og 3493 pasienter fra offentlig sykehus. Tallene er hentet fra Norsk kvalitetsregister for ryggkirurgi, og forfatterne konkluderer med at behandlingsresultatene er like i privat og offentlig sektor.
Det er ofte høy temperatur i politiske debatter om hvordan norsk helsevesen skal organiseres, og dette gjelder spesielt rollen til private aktører. Debattene er ofte styrt av følelser og verdisyn, og det har vært lite evidens å vise til. ”Dette er en av svært få studier som sammenligner resultater mellom private og offentlige sykehus. Selv med langt flere pasienter med høy alder og alvorlige tilleggssykdommer, var resultatene i offentlig sektor like gode”, sier Madsbu.
”Pasientene ble håndtert mer effektivt i det private med kortere innleggelser, og det offentlige bør vurdere å øke dagkirurgisk virksomhet for pasienter som har god nok helse til dette. Til nå har ikke det offentlige finansieringssystemet lagt til rette for dette”, sier Gulati.
Lenke til artikkelen: link.springer.com/article/10.1007/s00701-019-04195-7
Isjias er vanligste årsak til operasjon i ryggen. Pasientene er som regel plaget med smerter i ett eller begge ben. I tillegg foreligger også ofte korsryggssmerter. Tilstanden skyldes oftest en lumbal skiveprolaps som klemmer på en eller flere nerverøtter. Det er viktig med forskning for å avklare hva som er optimal kirurgisk håndtering av tilstanden og hvilke faktorer som påvirker behandlingsresultater.
Kilde: stolav.no
Pressemelding: Like resultater etter ryggkirurgi i private og offentlige sykehus Read More »
De fleste av oss får ryggsmerter en eller annen gang i livet. Å holde seg aktiv er et viktig tiltak for å bli bedre. Passivitet kan forverre plagene. Slik starter helsenorge.no sin forklaring hva de anbefaler hvis du får ryggsmerter. Her finner man en grei oversikt over tiltak man selv kan gjøre, slik at man kan komme fort igang så man ikke blir passiv og ryggsmertene forverres. Denne informasjonen er laget for å gi deg generell kunnskap. Det er ingen erstatning for undersøkelse eller behandling hos helsepersonell.
Kilde: helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/ryggsmerter
Innhold: Helsebiblioteket.no i Folkehelseinstituttet/BMJ
Link til helsenorge.no sin artikkel: helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/ryggsmerter
Informasjonen på helsenorge.no er levert av ulike organisasjoner i helsesektoren og er laget for å gi deg generell kunnskap. Det er ingen erstatning for undersøkelse eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke fastlegen. Når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente – ring legevaktnummer 116 117. Ring 113 når det er akutt og står om liv.
Trenger du noen å snakke “Ryggsmerter” med?
Ryggforeningen i Norge har et bredt nettverk av Likepersoner som gjerne ta en prat med deg. En Likeperson er ikke en fagperson, men en som selv har erfaringer som pårørende, og har fått opplæring i det å være likeperson. Alle våre likepersoner har taushetsplikt.
Kontakt vår Likeperson-telefonen eller epost, så videreformidler vi din henvendelse til rett diagnose eller lokalavdeling. Du kan også kontakte leder i Ryggforeningens avdelinger hvis du ønsker å snakke med en likeperson som bor nær deg.Likeperson telefon: 911 74 174
Likeperson epost: likeperson@ryggforeningen.mysites.io
https://ryggforeningen.no/ryggforeningen-likepersoner/
Ryggbloggen – “Ryggsmerter” (din veiledning) fra det offentlige nettstedet helsenorge.no Read More »
Som advokat har jeg Olav Lægreid inntrykk av at folk flest er godt kjent med at det finnes en ordning for fri rettshjelp. Men detaljene om hva ordningen dekker og hva som er vilkårene for å få det, er etter vår erfaring mindre kjent. Derfor skal jeg i denne artikkelen orientere litt om muligheter og begrensninger.
Det viktigste alternativet til fri rettshjelp er likevel i første omgang medlemsprisen. Dersom man ikke får fri rettshjelp og heller ingen andre dekninger, vil man alltid kunne falle tilbake på medlemsfordelen hos Advisio Advokat. Gjennom denne har man en garanti for å få løpende bistand til en svært gunstig timespris. Første samtale om saken er gratis, og man vil da samtidig avklare i løpet av samtalen hvilke muligheter som finnes for videre bistand.
Skrevet av: Olav Lægreid, Advisio Advokat AS
E-post: olav@tryggadvokat.no
Fri rettshjelp er en offentlig ordning som går ut på at staten dekker advokatutgifter. Derfor er reglene om fri rettshjelp regulert i en egen lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven). Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt forskrifter med hjemmel i loven, som gir nærmere regler. Videre har departementet utarbeidet et omfattende rundskriv som klarlegger hvordan reglene skal praktiseres.
Jeg skal i det følgende bevisst unnlate å vise til de enkelte bestemmelsene, da dette først og fremst vil være av teknisk interesse for jurister. For vanlige folk er det mest interessant å vite hva reglene går ut på. Denne artikkelen er skrevet for å gi en oversikt over noen viktige sider av ordningen.
Fri rettshjelp gis bare i bestemte typer saker. Blant disse er saker som gjelder ekteskap og samlivsbrudd, fast bosted og samvær med felles barn, personskadesaker og klagesaker om ytelser etter folketrygdloven. Eksempler på det siste er klage i sak om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV.
Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd, det vil si bistand i saker som ikke er til behandling ved domstolene. Hvis fri rettshjelp gis til bistand i en rettssak, kalles det fri sakførsel.
I rettssaker dekker ikke ordningen motpartens sakskostnader dersom man taper saken. Dette er det viktig å være oppmerksom på. Annerledes er dette i saker med fritt rettsråd, for eksempel i klagesaker hos NAV, hvor det normalt sett ikke er noen risiko for å måtte dekke sakskostnader for motparten. Heller ikke ved anke til Trygderetten er det normalt sett noen risiko for dette.
Når man får juridisk bistand dekket som fritt rettsråd, er utgangspunktet at advokaten får en stykkpris for arbeidet. I saker om ytelser etter folketrygdloven er stykkprisen satt til sju timer. Regelverket bygger på at de fleste NAV-saker skal kunne håndteres innenfor denne rammen.
Samtidig er det mulig å søke om såkalt utvidet rettsråd. Men det er et vilkår for å få dette innvilget at det er nødvendig for advokaten å utføre mer enn 14 timer arbeid i saken. Advokaten har altså risikoen for å arbeide gratis i inntil 7 timer uten at det gis noen utvidelse av dekningen.
Utvidet rettsråd gis bare hvis spesielle forhold tilsier at saken medfører mer arbeid enn i en gjennomsnittssak. Det forhold at klienten har stort behov for å snakke ofte med advokaten, er ikke relevant for en slik søknad. Derimot er det relevant om klienten har en alvorlig funksjonsnedsettelse, for eksempel hjerneskade, som gjør at vedkommende har et uvanlig stort behov for hjelp til å ivareta sine interesser. Språkproblemer kan også tillegges vekt. Videre er det relevant om motparten er spesielt vanskelig å samarbeide med, og om sakens dokumenter eller andre forhold i saken er vesentlig mer omfattende enn i en vanlig sak på samme saksområde.
Alle forholdene jeg her har nevnt, innebærer økt tidsbruk i saken, og er relevante. Det er fylkesmannen som behandler disse søknadene, og det blir der foretatt en konkret vurdering av de aktuelle forhold som er anført til støtte for søknaden.
I utgangspunktet er det bare personer med lave inntekter og lav formue som kan få fri rettshjelp. Departementet har fastsatt grenser for inntekt og formue, slik at bare personer som kommer under disse grensene har rett til dekning.
For enslige er vilkåret at brutto årsinntekt før skatt (personinntekt på ligningen fra Skatteetaten) må være lavere enn kr 246.000,-. For par er denne grensen kr 346.000,-. Det vil si at dersom man har en samboer som tjener kr 350.000,- mens man selv er helt uten inntekt, så vil man i utgangspunktet ikke ha krav på fri rettshjelp.
Formuesgrensen er kr 100.000,- både for enslige og par. Med formue menes grunnlaget for formuesskatt på ligningen fra Skatteetaten, og dette regnes som et nettobeløp (formue minus gjeld). Dersom man for eksempel eier en bolig med ligningsverdi kr 300.000,- og har en sparekonto hvor det står kr 50.000,-, samtidig som man har et lån på kr 260.000,-, så vil man ha en nettoformue på kr 90.000,-. Da står ikke formuen til hinder for å få fri rettshjelp.
Det er søkerens økonomi på det tidspunkt rettshjelpen blir ytt som er avgjørende. Det vil si at ligningen kan vise en annen situasjon enn den som gjelder når man oppsøker advokat. Da må man dokumentere med lønnsslipper, vedtak eller annen dokumentasjon hvordan økonomien ligger an i øyeblikket. Advokaten vil veilede om hvilken dokumentasjon som kan benyttes.
Fri rettshjelp er bare unntaksvis helt gratis. Hovedregelen er at den som mottar fri rettshjelp, skal betale egenandel. Når fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, er egenandelen lik en times bistand til offentlig salærsats. For tiden er offentlig salærsats kr 1.040,-. Klienten skal ikke betale merverdiavgift av egenandelen, slik at det her bare blir kr 1.040,- å betale. Dersom stykkprisen er sju timer, betyr det at det offentlige dekker seks timer pluss merverdiavgift for alle sju timene. Egenandelen øker ikke selv om det eventuelt gis utvidet rettsråd.
Når bistanden ytes som fri sakførsel, gjelder det ingen stykkpriser. Egenandelen er her 25 prosent av salæret – fortsatt uten merverdiavgift. Maksimal egenandel er likevel åtte ganger offentlig salærsats. Det betyr med någjeldende salærsats at klienten maksimalt skal betale kr 8.160,- i egenandel.
Dersom man har en brutto årsinntekt på mindre enn kr 100.000,- og formue under samme beløp, får man fritak fra å betale egenandel. For eksempel vil personer som mottar sosialhjelp vanligvis oppfylle vilkårene for dette.
Ovenfor har vi for det meste konsentrert oss om hovedregler og hvordan systemet henger sammen. Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon, slik at fri rettshjelp gis selv om man ikke oppfyller alle vilkår for å få fri rettshjelp.
Det kan søkes dispensasjon fra reglene om sakstyper, slik at man i en sak med beslektet problematikk kan få innvilget dekning. Saker som berører søkerens personlige situasjon i særlig stor grad, vil kunne komme inn under dette unntaket. Praksis er imidlertid streng.
Videre kan det søkes dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene. Også her er reglene ganske strenge. For å få innvilget slik dispensasjon, må saken medføre uvanlig mye arbeid sammenlignet med en normal sak på samme saksområde. Dette vil svært sjelden være tilfellet.
I hovedsak må man derfor kunne si at reglene om fri rettshjelp er tilnærmet absolutte. En krones overskridelse av inntektsgrensen vil i prinsippet medføre at man ikke får innvilget dekning. I de fleste tilfeller fraråder vi å søke om dispensasjon, fordi det som oftest bare medfører ressursbruk og falske forhåpninger hos klienten.
Utgangspunktet for å få fri rettshjelp, er at man ikke kan få dekket sine advokatutgifter på andre måter. Kan man for eksempel få dekket sine advokatutgifter av et forsikringsselskap, vil man ikke få fri rettshjelp, selv om man oppfyller vilkårene.
En del sakstyper omfattes av rettshjelpsdekningen i innboforsikringer. Eksempelvis vil en tvist for domstolene som kun gjelder sikredes helsetilstand, være dekket. Vi har en del saker som gjelder uføreforsikring, hvor tvisten kun gjelder om vedkommende hadde symptomer på sin nåværende sykdom allerede før forsikringsavtalen ble inngått. Disse sakene dekkes vanligvis gjennom innboforsikring.
Mange NAV-saker vil imidlertid også være relatert til arbeidsevne eller opptjening, og disse faller utenfor. Men reglene om dette er svært kompliserte, slik at vi anbefaler å la advokaten vurdere om det er formålstjenlig å søke.
I en del saker som gjelder personskade, vil det finnes andre måter å få dekket advokatutgifter på. Det vil for eksempel gjelde saker om beregning av pasientskadeerstatning, og tilsvarende vil det gjelde bistand til beregning av erstatning i forbindelse med en trafikkskade, en yrkesskade eller en annen personskade som dekkes av et forsikringsselskap. Er man i tvil, anbefaler vi å kontakte oss for å undersøke.
Dersom man vinner fram med en klage hos NAV eller Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), vil man ha rett til å få dekket sine advokatutgifter fra det organ som har truffet vedtaket. Dersom man har hatt fri rettshjelp i en klagesak hos NAV, skal man få tilbake egenandelen man har betalt, og fylkesmannen skal ha tilbake resten.
Dekning av sakskostnader når en klage fører fram, er likevel av størst økonomisk betydning når man selv har betalt for alle timene. I prinsippet skal man da få dekket alle utgifter som er påløpt fram til vedtaket om omgjøring ble truffet. Hjemmelen for slik dekning er forvaltningsloven § 36.
Advisio Advokat er et spesialisert advokatfirma på områdene helse og familie. Vårt mål er å yte juridisk bistand på et svært høyt faglig nivå, til en pris som er fornuftig og realistisk for klienten. Vi kan hjelpe deg med alle juridiske spørsmål knyttet til familieliv. Hvis du trenger hjelp med en familiesak som ikke tilhører områdene nedenfor, kan du gjerne ta kontakt med en av våre advokater direkte.
https://ryggforeningen.no/ryggforeningen-medlemsfordeler/
Ryggforenings medlemsfordel, advokat – Hva er fri rettshjelp? Read More »
Smerte oppleves forskjellig av ulike personer. Felles for alle er at våre tanker, følelser og atferd påvirkes når vi har vondt. Nyere forskning tyder på at langvarig smerte har sammenheng med endringer i nervesystemet og at medikamenter ofte i begrenset grad vil kunne påvirke disse endringene. Fokus er på tiltak som bedrer livsfunksjon. Det overordnede målet for all smertebehandling er å bidra til økt livskvalitet og høyere funksjonsnivå.
Vi tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse som legger vekt på samspillet mellom medisinske, psykologiske og sosiale forhold. I avdelingen arbeider psykologer, psykiatrisk sykepleier, smertesykepleier, leger, fysioterapeuter og sekretær. Pasienter som kommer til smerteavdelingen vil som regel møte flere av disse fagpersonene.
Vi behandler både langvarig smerte, der plagene har vart i flere måneder eller år, og relativt nylig oppstått smerte der det er en risiko for at plagene kan bli langvarige. Pasienter med smerte knyttet til pågående kreftbehandling ivaretas i hovedsak av behandlende avdeling/palliativt team. I kraft av å være smerteavdeling ved et universitetssykehus skal vi også fungere som regional kompetansetjeneste for smertebehandling i Nord-Norge.
Kilde: Universitetssykehuset Nord-Norge Smerteavdelingen
Link: https://unn.no/avdelinger/operasjon-og-intensiv-klinikken/smerteavdelingen-tromso#les-mer-om-smerteavdelingen-tromso
Med bakgrunn i uttalelsen fra departementet ønsker Ryggforeningen i Norge, å invitere personer med behov for utvidet TT-ordning om å ta kontakt med oss. Ryggforeningen vil da kunne bistå i søknadsprosessen. Utvidet TT-ordning er et statlig tilskudd til brukere med særlig behov og gir mulighet for inntil 200 fritidsreiser i året.
RiN-hjelp-utvidet-TT-ordning-A4-01-web
Det er fylkene som administrerer ordningen. I utgangspunktet har det blitt annonsert at utvidet TT-ordning bare skal gjelde for blinde/svaksynte og rullestolbrukere. Men i en klagesak som ble behandlet av likestillings- og diskrimineringsnemnda har nemnda konkludert med at det er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven å favorisere noen grupper av funksjonshemmede i forhold til andre med like store behov for transport. Personen som fikk medhold i nemnda hadde en rygglidelse som medførte alvorlig sittehemning.
Ryggforeningen har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet og fått bekreftet at de anerkjenner vedtaket i nemnda. De skriver følgende i brev til Ryggforeningen av 28. nov. 2019: ”Som dere er kjent med, åpner departementet for at også andre med særskilte behov, som ikke er rullestolbrukere eller blinde/svaksynte, kan søke om utvidet TT-kvote og bli vurdert på individuelt grunnlag.”
Aktuelle søkere vil være personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å benytte offentlige transportmidler. Den nedsatte funksjonsevnen skal ha en varighet på minst 2 år.
Foreløpig er ikke ordningen landsdekkende. Personer som ønsker å søke må derfor være bosatt i et av følgende fylker(etter gammel fylkesstruktur): Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark, Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Østfold, Vestfold.
Kontakt Ryggforeningen på tlf 69 26 87 00 eller kontaktperson Geir Sigurd Henriksen på e-post geir.sigurd.henriksen@gmail.com eller mobil 909 61 842.
https://ryggforeningen.no/bli-medlem/
Ryggforeningen kan bistå i søknadsprosessen for Uvidet TT-Ordning Read More »
Kunne det virkelig være sant at den hyppigste årsaken til funksjonstap og uføretrygd kunne kureres med en antibiotikakur? Det vitenskapelige miljøet krevde at funnene i en dansk studie fra 2013 om langvarige korsryggsmerter måtte repeteres. Slik ble AIM-studien startet i Norge og nå har resultatene blitt publisert!
Kilde og tekst av: Lars Christian Haugli Bråten, lege og stipendiat ved FORMI, Oslo Universitetssykehus. Foto: Shutterstock og OUS.
Resultatene er nå publisert i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). AIM-studien viste ingen relevant forskjell på smerte, funksjon i dagliglivet eller livskvalitet etter 1 år mellom de som fikk antibiotika og de som fikk placebo. Heller ikke hos pasienter med en type Modic forandring som det knyttet seg et spesielt håp til (type 1 Modic forandringer), kunne studien påvise noe relevant effekt av antibiotika. Basert på disse resultatene kan vi derfor ikke anbefale antibiotikabehandling for pasienter med langvarige korsryggsmerter og Modic forandringer.
Det er antakeligvis mange som er skuffet over dette resultatet. Det er likefullt en viktig avklaring at antibiotika ikke kan anbefales for pasienter med ryggsmerter og Modic forandringer. Det vil også kunne bidra til å fokusere på videre forskning om målrettet behandling av langvarige ryggsmerter.
Se video på Youtube om Modic forandringer (for pasienter):
Les også: Ekspertsykehuset blogg: Kan korsryggsmerter behandles med antibiotika? Fra februar 2018.
Les mer om den nye legemiddelstudien som tester ut effekten av revmatisk legemiddel for pasienter med langvarige ryggsmerter og Modic forandringer.
Lenke til BMJ artikkelen her
Antibiotika, FORMI, korsryggsmerter, Langvarige smerter, Modic forandringer, Muskel- og skjelett, ryggsmerter
Ingen enkel kur for ryggsmerter av ousekspertsykehuset Read More »
