Som advokat har jeg Olav Lægreid inntrykk av at folk flest er godt kjent med at det finnes en ordning for fri rettshjelp. Men detaljene om hva ordningen dekker og hva som er vilkårene for å få det, er etter vår erfaring mindre kjent. Derfor skal jeg i denne artikkelen orientere litt om muligheter og begrensninger.

Skrevet av: Olav Lægreid, Advisio Advokat AS
E-post: olav@tryggadvokat.no

Fri rettshjelp er en offentlig ordning som går ut på at staten dekker advokatutgifter. Derfor er reglene om fri rettshjelp regulert i en egen lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven). Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt forskrifter med hjemmel i loven, som gir nærmere regler. Videre har departementet utarbeidet et omfattende rundskriv som klarlegger hvordan reglene skal praktiseres.

Jeg skal i det følgende bevisst unnlate å vise til de enkelte bestemmelsene, da dette først og fremst vil være av teknisk interesse for jurister. For vanlige folk er det mest interessant å vite hva reglene går ut på. Denne artikkelen er skrevet for å gi en oversikt over noen viktige sider av ordningen.

Hva dekkes under ordningen?

Fri rettshjelp gis bare i bestemte typer saker. Blant disse er saker som gjelder ekteskap og samlivsbrudd, fast bosted og samvær med felles barn, personskadesaker og klagesaker om ytelser etter folketrygdloven. Eksempler på det siste er klage i sak om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV.

Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd, det vil si bistand i saker som ikke er til behandling ved domstolene. Hvis fri rettshjelp gis til bistand i en rettssak, kalles det fri sakførsel.

I rettssaker dekker ikke ordningen motpartens sakskostnader dersom man taper saken. Dette er det viktig å være oppmerksom på. Annerledes er dette i saker med fritt rettsråd, for eksempel i klagesaker hos NAV, hvor det normalt sett ikke er noen risiko for å måtte dekke sakskostnader for motparten. Heller ikke ved anke til Trygderetten er det normalt sett noen risiko for dette.

Hvor mye dekkes under ordningen?

Når man får juridisk bistand dekket som fritt rettsråd, er utgangspunktet at advokaten får en stykkpris for arbeidet. I saker om ytelser etter folketrygdloven er stykkprisen satt til sju timer. Regelverket bygger på at de fleste NAV-saker skal kunne håndteres innenfor denne rammen.

Samtidig er det mulig å søke om såkalt utvidet rettsråd. Men det er et vilkår for å få dette innvilget at det er nødvendig for advokaten å utføre mer enn 14 timer arbeid i saken. Advokaten har altså risikoen for å arbeide gratis i inntil 7 timer uten at det gis noen utvidelse av dekningen.

Utvidet rettsråd gis bare hvis spesielle forhold tilsier at saken medfører mer arbeid enn i en gjennomsnittssak. Det forhold at klienten har stort behov for å snakke ofte med advokaten, er ikke relevant for en slik søknad. Derimot er det relevant om klienten har en alvorlig funksjonsnedsettelse, for eksempel hjerneskade, som gjør at vedkommende har et uvanlig stort behov for hjelp til å ivareta sine interesser. Språkproblemer kan også tillegges vekt. Videre er det relevant om motparten er spesielt vanskelig å samarbeide med, og om sakens dokumenter eller andre forhold i saken er vesentlig mer omfattende enn i en vanlig sak på samme saksområde.

Alle forholdene jeg her har nevnt, innebærer økt tidsbruk i saken, og er relevante. Det er fylkesmannen som behandler disse søknadene, og det blir der foretatt en konkret vurdering av de aktuelle forhold som er anført til støtte for søknaden.

Hvem kan få fri rettshjelp?

I utgangspunktet er det bare personer med lave inntekter og lav formue som kan få fri rettshjelp. Departementet har fastsatt grenser for inntekt og formue, slik at bare personer som kommer under disse grensene har rett til dekning.

For enslige er vilkåret at brutto årsinntekt før skatt (personinntekt på ligningen fra Skatteetaten) må være lavere enn kr 246.000,-. For par er denne grensen kr 346.000,-. Det vil si at dersom man har en samboer som tjener kr 350.000,- mens man selv er helt uten inntekt, så vil man i utgangspunktet ikke ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen er kr 100.000,- både for enslige og par. Med formue menes grunnlaget for formuesskatt på ligningen fra Skatteetaten, og dette regnes som et nettobeløp (formue minus gjeld). Dersom man for eksempel eier en bolig med ligningsverdi kr 300.000,- og har en sparekonto hvor det står kr 50.000,-, samtidig som man har et lån på kr 260.000,-, så vil man ha en nettoformue på kr 90.000,-. Da står ikke formuen til hinder for å få fri rettshjelp.

Det er søkerens økonomi på det tidspunkt rettshjelpen blir ytt som er avgjørende. Det vil si at ligningen kan vise en annen situasjon enn den som gjelder når man oppsøker advokat. Da må man dokumentere med lønnsslipper, vedtak eller annen dokumentasjon hvordan økonomien ligger an i øyeblikket. Advokaten vil veilede om hvilken dokumentasjon som kan benyttes.

Egenandel

Fri rettshjelp er bare unntaksvis helt gratis. Hovedregelen er at den som mottar fri rettshjelp, skal betale egenandel. Når fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, er egenandelen lik en times bistand til offentlig salærsats. For tiden er offentlig salærsats kr 1.040,-. Klienten skal ikke betale merverdiavgift av egenandelen, slik at det her bare blir kr 1.040,- å betale. Dersom stykkprisen er sju timer, betyr det at det offentlige dekker seks timer pluss merverdiavgift for alle sju timene. Egenandelen øker ikke selv om det eventuelt gis utvidet rettsråd.

Når bistanden ytes som fri sakførsel, gjelder det ingen stykkpriser. Egenandelen er her 25 prosent av salæret – fortsatt uten merverdiavgift. Maksimal egenandel er likevel åtte ganger offentlig salærsats. Det betyr med någjeldende salærsats at klienten maksimalt skal betale kr 8.160,- i egenandel.

Dersom man har en brutto årsinntekt på mindre enn kr 100.000,- og formue under samme beløp, får man fritak fra å betale egenandel. For eksempel vil personer som mottar sosialhjelp vanligvis oppfylle vilkårene for dette.

Dispensasjon

Ovenfor har vi for det meste konsentrert oss om hovedregler og hvordan systemet henger sammen. Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon, slik at fri rettshjelp gis selv om man ikke oppfyller alle vilkår for å få fri rettshjelp.

Det kan søkes dispensasjon fra reglene om sakstyper, slik at man i en sak med beslektet problematikk kan få innvilget dekning. Saker som berører søkerens personlige situasjon i særlig stor grad, vil kunne komme inn under dette unntaket. Praksis er imidlertid streng.

Videre kan det søkes dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene. Også her er reglene ganske strenge. For å få innvilget slik dispensasjon, må saken medføre uvanlig mye arbeid sammenlignet med en normal sak på samme saksområde. Dette vil svært sjelden være tilfellet.

I hovedsak må man derfor kunne si at reglene om fri rettshjelp er tilnærmet absolutte. En krones overskridelse av inntektsgrensen vil i prinsippet medføre at man ikke får innvilget dekning. I de fleste tilfeller fraråder vi å søke om dispensasjon, fordi det som oftest bare medfører ressursbruk og falske forhåpninger hos klienten.

Alternativer til fri rettshjelp

Utgangspunktet for å få fri rettshjelp, er at man ikke kan få dekket sine advokatutgifter på andre måter. Kan man for eksempel få dekket sine advokatutgifter av et forsikringsselskap, vil man ikke få fri rettshjelp, selv om man oppfyller vilkårene.

En del sakstyper omfattes av rettshjelpsdekningen i innboforsikringer. Eksempelvis vil en tvist for domstolene som kun gjelder sikredes helsetilstand, være dekket. Vi har en del saker som gjelder uføreforsikring, hvor tvisten kun gjelder om vedkommende hadde symptomer på sin nåværende sykdom allerede før forsikringsavtalen ble inngått. Disse sakene dekkes vanligvis gjennom innboforsikring.

Mange NAV-saker vil imidlertid også være relatert til arbeidsevne eller opptjening, og disse faller utenfor. Men reglene om dette er svært kompliserte, slik at vi anbefaler å la advokaten vurdere om det er formålstjenlig å søke.

I en del saker som gjelder personskade, vil det finnes andre måter å få dekket advokatutgifter på. Det vil for eksempel gjelde saker om beregning av pasientskadeerstatning, og tilsvarende vil det gjelde bistand til beregning av erstatning i forbindelse med en trafikkskade, en yrkesskade eller en annen personskade som dekkes av et forsikringsselskap. Er man i tvil, anbefaler vi å kontakte oss for å undersøke.

Dersom man vinner fram med en klage hos NAV eller Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), vil man ha rett til å få dekket sine advokatutgifter fra det organ som har truffet vedtaket. Dersom man har hatt fri rettshjelp i en klagesak hos NAV, skal man få tilbake egenandelen man har betalt, og fylkesmannen skal ha tilbake resten.

Dekning av sakskostnader når en klage fører fram, er likevel av størst økonomisk betydning når man selv har betalt for alle timene. I prinsippet skal man da få dekket alle utgifter som er påløpt fram til vedtaket om omgjøring ble truffet. Hjemmelen for slik dekning er forvaltningsloven § 36.

Medlemspris gjennom Ryggforeningen i Norge

Det viktigste alternativet til fri rettshjelp er likevel i første omgang medlemsprisen. Dersom man ikke får fri rettshjelp og heller ingen andre dekninger, vil man alltid kunne falle tilbake på medlemsfordelen hos Advisio Advokat. Gjennom denne har man en garanti for å få løpende bistand til en svært gunstig timespris. Første samtale om saken er gratis, og man vil da samtidig avklare i løpet av samtalen hvilke muligheter som finnes for videre bistand.

Om Advisio

Advisio Advokat er et spesialisert advokatfirma på områdene helse og familie. Vårt mål er å yte juridisk bistand på et svært høyt faglig nivå, til en pris som er fornuftig og realistisk for klienten. Vi kan hjelpe deg med alle juridiske spørsmål knyttet til familieliv. Hvis du trenger hjelp med en familiesak som ikke tilhører områdene nedenfor, kan du gjerne ta kontakt med en av våre advokater direkte.

 

Ryggforeningen – Medlemsfordeler

Meld deg inn i Ryggforeningen i Norge!

Ryggforeningen i Norge (RiN) er Norges største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper du oss til å stå sterkere i vårt arbeid til fremme av rygghelse.