Ukategorisert

AV ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSGRUPPE FOR EU-OSHA-KAMPANJEN

Smerter i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær. Hele tre av fem av de som oppgir at de har muskel- og skjelettplager i Norge, oppgir at fraværet eller helseplagene skyldes forhold på arbeidsplassen. Arbeidsplassen er derfor en viktig arena for forebygging.

Muskel- og skjelettplager kan ha mange årsaker

Det er godt dokumentert at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – muskel- og skjelettplager.

Tradisjonelt forbindes ofte arbeids- relaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, altså de ergonomiske faktorene, men i tillegg til dette har organisatoriske og psykososi- ale faktorer også stor betydning.

Forskning viser at ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere har smerter i ryggen. Ansatte som stadig opplever uklare forventnin- ger til arbeidet, eller får motstri- dene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager. Derimot kan et godt arbeidsmiljø gi mindre risiko for å utvikle slike plager når ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshver- dagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon.

– Virksomheten skal kartlegge alle faktorer i et arbeidsmiljø som kan gi og forverre muskel- og skjelett- plager. Og det er svært viktig å ta med de ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer, sier Edle Utaaker. Hun er nasjonal koordina- tor i Arbeidstilsynet for tilsyn med forebygging av muskel- og skjelettplager.

Jobb forebyggende med arbeidsmiljøet

For å kunne forebygge arbeidsrela- terte muskel- og skjelettplager må virksomhetene jobbe kunnskaps- basert og rette oppmerksomheten mot de faktorene i arbeidsmiljøet som har størst betydning for sykefravær og frafall. På nettsiden Arbeidsmiljøportalen.no finner virksomhetene både kunnskap og verktøy til å kunne jobbe med å forbedre arbeidsmiljøet. Arbeids- miljøportalen er utviklet av Arbeidstilsynet, STAMI, NAV og Petroleumtilsynet og er et av virkemidlene i IA-avtalen.

– Arbeidsmiljøportalen retter oppmerksomheten mot faktorer i arbeidet som har betydning for muskel- og skjelettplager. Den kan hjelpe arbeidsgivere å jobbe systematisk og forebyggende, sier Utaaker.

Muskel- og skjelettplager er en av Arbeidstilsynets prioriterte aktiviteter for 2022

Gjennom både tilsyn og veiledning vil Arbeidstilsynet bidra til at virksomhetene får mer kunnskap om hva som kan forårsake og forverre muskel- og skjelettplager, og hvordan virksomhetene kan forebygge slike plager.

Vi retter tilsyn og veiledning mot forholdene i arbeidslivet som gir særlig risiko for muskel- og skjelettplager og mot bransjene som har høy forekomst av slike plager.

18.03.2022 av Marit Fure og Minni Bains

Barn og unge som trenger behandling av sin skoliose, bør bli oppdaget og henvist på et tidlig stadium.

– Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt.

Hovedbudskap

Helsedirektoratet har kommet med nye retningslinjer for helseundersøkelsen som skal gjennomføres på første og åttende trinn. Helsesykepleierne blir bedt om å undersøke kroppsholdningen hos barnet eller ungdommen, men mange er usikre på hva de faktisk skal se etter. Med opplæring av helsesykepleiere i hva som er vanlige kjennetegn, ønsker vi å bidra til at skoliose avdekkes tidlig, slik at barn og unge med skoliose kan henvises til riktig instans.

Ifølge dagens retningslinjer fra Helsedirektoratet skal det som en del av helseundersøkelsen på første og åttende trinn gjennomføres en holdningsundersøkelse (1).
Det presiseres at dette ikke er en skoliosescreening. Likevel er holdningsundersøkelsen en gyllen anledning til å observere elevenes rygger og eventuelt avdekke skoliose.

Hva er skoliose

Skoliose er definert som en krumning av ryggraden på over 10 grader. Det finnes ulike typer skoliose, og vi deler disse inn i hovedgruppene idiopatisk skoliose, nevromuskulær skoliose, syndromskoliose og kongenitt skoliose. Inndeling etter alder for debut av deformiteten er også vanlig.
Idiopatisk skoliose oppstår uten kjent årsak, hos ellers friske barn og ungdommer. Dette er den største gruppen og utgjør cirka 85 prosent av alle tilfeller med skoliose. Idiopatisk skoliose over 10 grader forekommer hos cirka 2–3 prosent av befolkningen. Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt.

De fleste med skoliose lever helt fint med det, uten behov for spesiell oppfølgning. Cirka 10 prosent trenger konservativ behandling i form av korsettbehandling og/eller trening, mens 0,1–0,3 prosent trenger operativ behandling av deformiteten (2).

Idiopatisk skoliose kan utvikle seg i barne- eller ungdomsårene. Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt. Vekstspurt er rask høydevekst i begynnelsen av puberteten. Størst risiko er det i puberteten, i alderen mellom 11 og 14 år. Etter fullført vekst er det mye lavere risiko for utvikling av skoliose, men det er en risiko for at en allerede påbegynt skoliose fortsetter å utvikle seg om kurven er over 30 grader etter fullført vekst (3).

Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter. Idiopatisk skoliose gir vanligvis ingen symptomer og blir veldig ofte oppdaget ved en tilfeldighet av foreldre. Noen få rapporterer om ryggsmerter, men sterke smerter er uvanlig.

Hvordan oppdager man skoliose?

I en holdningsundersøkelse observeres eleven forfra og bakfra. Ved en skoliose kan man se at

✅ skulderen kan være høy på den ene siden

✅ skulderbladet kan stikke mer ut på den ene siden

✅ hoftekammen kan være høyere på den ene siden

✅ bekkenet kan være forskjøvet til den ene siden

✅ ribben kan stikke ut bak på midtryggen/korsryggen

✅ ribben kan stikke ut på fremsiden på den ene siden

✅ midjen ser ujevn ut (avstand mellom arm og midje)

✅ overkroppen er forskjøvet mer mot den ene siden

✅ hodet ikke er sentrert over bekkene

Ved mistanke om skoliose ber man barnet eller ungdommen bøye seg frem (Adam’s forward bend test) (4). Ved skoliose vil man se en forhøyning på den ene siden, som kalles en gibbus.