Roger Johannessen

Ryggforeningen er godkjent søkerorganisasjon til Stiftelsen DAM

Er du forsker? Eller har du en idé til et helseprosjekt?
Ryggforeningen er godkjent søkerorganisasjon

• For å søke om støtte må du være tilknyttet en godkjent søkerorganisasjon.
• Det er organisasjonen som sender inn søknaden og står ansvarlig for prosjektet.
• Dersom du har en god idé til et prosjekt kan du ta kontakt med extra@ryggforeningen.no
• Stiftelsen DAM har flere programmer du kan søke gjennom.

På denne siden kan du lese om alle programmer og se de aktuelle utlysningene.

Hva slags prosjekter kan få støtte?

Stiftelsen DAM er frivillighetens egen stiftelse. Som en sentral aktør innen frivillighet
og helse bidrar stiftelsen til å realisere prosjekter med helseformål, som f.eks.
forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgs- og folkehelsearbeid, og forskning som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet.

Prosjekter kan for eksempel rette seg mot utfordringer knyttet til tjenester, tilbud og tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke, akutt syke, pårørende og andre nærstående, samt opplysningsarbeid.

Det er mulig å søke prosjektmidler fra Stiftelsen Dam til ulike tiltak og prosjekter på helseområdet og til medisinsk, helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning.

Les mer på www.dam.no/programmer

Forskning

Forskning er stiftelsens nest største program. Les mer på https://dam.no/programmer/forskning/om-programmet/

Ryggforeningen ønsker å stimulere til kunnskapsutvikling innen våre pasient- og målgrupper, og søker derfor kontakt med forskere som kan bidra til dette.

Programmet har én utlysning i året, som publiseres i november.

Søknadsprosessen for Forskning gjennomføres i to trinn. Første trinn er en kortfattet skissesøknad.

De høyest rangerte søknadene inviteres til å sende inn full søknad.
Forskningsprogrammet finansierer forskerstillinger, og det kan søkes om støtte til phd- og postdoktorstillinger.

Formål

Formålet med Forskning er å gi støtte til helseforskning rettet mot målgrupper i Norge som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Det omfatter blant annet arbeid for økt deltakelse og likestilling for funksjonshemmede, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. Et hovedmål er å knytte forskning tettere opp
mot de helseutfordringer innbyggerne i Norge møter i sitt dagligliv ute i kommunene.

Viktige datoer for Forskning:

• Innen 15. november: Utlysning av midler
• 15. februar: Søknadsfrist
• 14. april: Svar på søknad
• 10. juni: Søknadsfrist, utvidet søknad

Helse
Helse er stiftelsens største program og omtrent to tredjedeler av midlene går til dette programmet.

Les mer på https://dam.no/programmer/helse/om-programmet/

Programmet Helse har ingen søknadsfrist, slik at søknader kan sendes når som helst og behandles fortløpende.

Du får svar på søknaden maks 45 dager etter innsendelse.

Prosjektet må ha oppstartsdato tidligst to måneder etter at søknaden er sendt inn.

Gjennom programmet Helse kan du søke om mellom 40.000 og 400.000 kroner.
Dersom du skal søke om større prosjekter kan du søke gjennom programmet utvikling

Formål

Formålet med Helse er å støtte tidsavgrensede helseprosjekter og -tiltak rettet mot målgrupper i Norge som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse.

Utvikling

Programmet Utvikling har én utlysning i året. Søknadsprosessen for Utvikling gjennomføres i to trinn.

Første trinn er en kortfattet skissesøknad. De høyest rangerte søknadene inviteres til å sende inn full søknad.

Gjennom Utvikling kan du søke om mellom 400.000 og 1.500.000 kroner. Dersom du skal søke om mindre prosjekter kan du søke gjennom programmet Helse

Formål

Formålet med Utvikling er å støtte tidsavgrensede helseprosjekter og -tiltak rettet mot målgrupper i Norge som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse.

Viktige datoer for Utvikling 2023:

  • 15. september: Åpning av søknadsskjemaene (skisse)
  • 15. november: Søknadsfrist, skisse
  • 6. februar: Svar på skissesøknad
  • 31. mars: Søknadsfrist, utvidet søknad
  • 20. juni: Offentliggjøring av tildeling

Husk å søke innen fristene

Søknad leveres elektronisk. For å få tilgang til søknadsskjema i søknadsportalen
damnett.no må søker sende en kort beskrivelse av prosjektet og oppgi kontaktinformasjon på søker / prosjektleder på e-post til Ryggforeningens prosjektkoordinator: extra@ryggforeningen.no

Dette må gjøres i god tid før Ryggforeningens interne søknadsfrister:
Forskning: Skissesøknad innen 1. februar
Utvikling: Skissesøknad innen 1. november

Her finner du en oversikt over prosjekter som Ryggforeningen har fått støtte til opp igjennom årene:

Ryggforeningen i Norge – Stiftelsen Dam

Ryggforeningen er godkjent søkerorganisasjon til Stiftelsen DAM Read More »

Personer med langvarige smertetilstander kan få behandling gjennom et nasjonalt prosjekt

I prosjektet undersøker vi effekten av tre ulike gruppebehandlinger, som foregår ved Avdeling for smertebehandling på Ullevål.

Behandling gjennom prosjektet er åpen for påmelding nå, med behandlingsoppstart i begynnelsen av JANUAR 2023!

For å delta i prosjektet:

-Det er nødvendig at du behersker norsk skriftlig og muntlig.
-Du kan ikke bruke store mengder sterke smertestillende (opioider).
Ønsker du å vite mer om studien eller vise din interesse for deltakelse? Ta kontakt med sisjar@ous-hf.no.
NB! Du må ikke gi personlige opplysninger her på Facebook eller på mail, men ta kontakt med studiekoordinator på 90931423 / 23026161 ved spesifikke spørsmål.

Mer informasjon:
https://stolav.no/kliniske-studier/must-studien

Personer med langvarige smertetilstander kan få behandling gjennom et nasjonalt prosjekt Read More »

Etterlengtede midler til filmprosjekt

Gleden var mildt sagt stor da vi fikk melding om tildeling av 979.000 kroner til prosjektet Skikkelig skeiv – Ungdom med skoliose. Sammen med Filmkonsulentene ble det noen intensive uker med søknadskriving i vår. Heldigvis betalte innsatsen seg, sier Eli Steen.

Skikkelig skeiv – Ungdom med skoliose er et samarbeidsprosjekt mellom Ryggforeningen ved skoliosegruppa og Filmkonsulentene AS.

Midlene skal gå til produksjon av 4 informasjonsfilmer om skoliose:

• Hva er skoliose?
• Behandling av skoliose
• Å leve med skoliose
• Å være foreldre til skolioseungdom

Målgruppen er unge i puberteten, og deres pårørende. Det er viktig med god og korrekt informasjon som er lett tilgjengelig. I begynnelsen når skjevheten nettopp er oppdaget, er fakta om diagnosen og behandlingsmetoder det som etterspørres mest.

Når ungdommen har tatt diagnosen innover seg er det behov for mer utdypende og personlig informasjon om hvordan hverdagen med skoliose skal mestres. I tillegg til ungdommen, har også pårørende behov for informasjon om hvordan de skal takle situasjonen.

Du kan lese takkbrev til stiftelsen Dam og litt mer om prosjektet ved å klikke her

Etterlengtede midler til filmprosjekt Read More »

Liten politisk interesse for vår største folkehelseutfordring

16. oktober er den internasjonale Ryggdagen. I motsetning til Verdensdagen for psykisk helse går den nesten ubemerket hen. Ingen offentlige helseetater eller kommuner markerer den slik de gjør for dagen for psykisk helse, til tross for at muskel – og skjeletthelse, hvor rygglidelser er den klart største gruppen, er et like stort folkehelseproblem.

La meg understreke med en gang at satsingen på psykisk helse er helt nødvendig, minst i det omfanget det skjer i dag. Men den manglende politiske interessen for å gjøre noe for de mange med muskel- og skjelettlidelser er vanskelig å forstå.

Nylig ble forslaget til statsbudsjett for 2023 lagt fram.  Som ved tidligere forslag varsles det ingen økt satsing på muskel- og skjeletthelsen. I et par av de tidligere statsbudsjettforslagene har det riktignok i tråd med folkehelsemeldingene vært noen positive signaler om økt satsing. Men i de to siste års budsjettforslag er også de fine ordene fjernet.

Det understreker med all tydelighet at muskel- og skjeletthelse fortsatt vil være det mest underprioriterte helseområdet i forhold til omfanget. Og omfanget er det ikke tvil om:

  • 1,43 millioner mennesker i Norge er rammet av muskel- og skjelettlidelser.
  • 39 % av det legemeldte sykefraværet og 28 prosent av uførheten skyldes slike lidelser.
  • Det utgjør 11 prosent av det samlede helsetapet i Norge.
  • Årlig koster det samfunnet 255 milliarder kroner.
  • I tillegg er kunnskapsmangelen stor på dette området. Likevel økes ikke bevilgningene til forskning. Tidligere regjeringer har selv understreket at forskjellen mellom forskningsinnsats og faktisk omfang av helseproblemene er størst innen muskel- og skjeletthelse

Alt dette vet politikerne. Derfor kan jeg ikke annet enn å undre meg over at de viser så liten interesse for å gjøre noe med vår største folkehelseutfordring og de mange lidelsene, de store kostnadene og helsetapet den utfordringen representerer.

Lisa Skaret

Styreleder i Ryggforeningen i Østfold

Liten politisk interesse for vår største folkehelseutfordring Read More »

8 år på AAP

Hvordan i alle dager klarer NAV å bruke mer enn åtte år for å arbeidsavklare en med skoliose, epilepsi,amputert bein og med en halvt bekken i tillegg til at hun har fatigue etter heftig kreftsykdom?

Vi møter 32 år gamle Ingrid Djupskås på en kafe i Drammen. Hun er kortklipt og blid, og setter seg ned i en skikkelig godstol.

Drammen er byen hennes, og jobben er i Lier. Der er hun svømmelærer i en 40 % stilling for to skoler. Det er vanskelig å forstå hvorfor NAV har kjørt henne gjennom hele tre runder med utredninger for å avklare arbeidsevnen hennes. At hun i det hele tatt har tatt en lang utdannelse og er villig til å jobbe i 40 %, er det jo bare å ta av seg hatten for.

Allerede som 8-åring fikk hun kreft. Et halvt år etter måtte hun operere bort hofta på den ene siden. To år etter fikk hun diagnosen skoliose.

Jeg hadde fått en lengdeforskjell på beina på ni centimeter, men legene vet enda ikke om skoliosen kom av hofteoperasjonen, eller om den var medfødt. Nå har jeg hatt fem ryggoperasjoner. Den siste fordi stengene i ryggen knakk. På det verste var ryggen min opp mot 90 grader, og den presset mot hjertet.

Nå har jeg bare fire virvler igjen i ryggen – øverst i nakken. Det er jo litt upraktisk, kan man si. Særlig da jeg hadde en fot som omtrent var lam, sier Djupskås med et aldri så lite snev av galgenhumor.

8 år på AAP Read More »

Det ble svart!

Tore Haugan var råsterk, jobbet med tømmerhogst og tok gullmedalje i NM som bokser.

Så plutselig begynte han å få vondt i ryggen. Veldig vondt i ryggen.

Vi møter 62-åringen på en restaurant i Kongsberg, noen mil fra der han bor. Han kommer kjørende i en gigantisk pick-up, – en av få biler som ryggens hans tåler å kjøre.

Det er sommervarmt og fint. Tore møter oss med et tillitvekkende smil og et fast håndtrykk.

Jeg er glad for å ha Ryggforeningen som støtte. Der føler jeg at jeg blir tatt på alvor. Nå er jeg klar for å fortelle min historie, i håp om at det kan være til hjelp for andre, sier han.

Det ble svart! Read More »

Aktiv helg med ungdommen

Årets skoliosetreff ble avholdt i verdens høyeste trebygning.

Trehotellet i Brumunddal ga store muligheter for aktiviteter, både inne og ute.

Hvert år de siste tre årene har barn og ungdom med skoliose og foreldrene deres møttes for en helg med foredrag, aktiviteter og sosial omgang. Det er viktig både for ungdommen, som ofte føler seg alene med lidelsen sin, og for foreldrene som er usikre på hvilken behandling de skal gå for. En ubehagelig og langvarig periode med korsett, eller en risikabel operasjon med lang opptreningstid og en stiv rygg for resten av livet.

Mye latter og glede.

Det er imidlertid ingen seanse for tårer og fortvilelse. Tvert imot, både ungdommen og foreldrene koste seg med gode samtaler, deilig mat og morsomme aktiviteter. Det ble både yoga, vannaerobic, sandvolleyballkamp og bordtennis i løpet av helga. Foreldrene kunne dra hjem en god del klokere, og ungdommen lagde en egen snap-chat-gruppe der de kan holde kontakten frem til neste treff.

Gruppeledelsen i skoliosegruppa
Volleyball var en av aktivitetene under skoliosetreffet

Aktiv helg med ungdommen Read More »

Sliter med å sitte

Amy Martinsen i CIM.

Veldig mange ryggpasienter får smerter når de sitter stille på en stol. «Sittehemming» er på tross av dette nesten ikke forsket på, og pasientene som lider av dette møter lite forståelse i helsevesenet.

Hele 91 % av ryggpasienter som har smerter i diskene i ryggen, får vondt av å sitte stille. Det samme gjelder 74 % av de med «uspesifikke ryggplager», og 71 % av de med bekkenleddsmerter.

Bare de med Spinal Stenose slipper unna – her er det bare 20 % av pasientene som sliter med å sitte stille. Selv om man vet at dette er plagsomt for mange, har forskerne vært lite interessert i å finne ut hvorfor.

Her er fantasien grenseløs, og gode råd veksles over bordet. FORMI (Forsknings- og formidlingsenhet for muskelskjelett- helse), var imidlertid ikke klar over problemet problemets omfang før superbruker Thor Einar Holmgard satte dem på sporet.

Sliter med å sitte Read More »

Brukermedvirkning satt i system

OsloMet har et eget senter for «Intelligent Muskelskjeletthelse».
Målet er å initiere mer relevant forskning på rygglidelser på mye kortere tid.

Ryggforeningens viktigste brukermedvirker Thor Einar Holmgard

Idag tar det i gjennomsnitt 16 år fra et forskningsprosjektets spede begynnelse, til det er gjennomført og man eventuelt kan sette kunnskapen ut i praksis.

Brukermedvirkning fra dag en vil sikre at forskerne fokuserer på de spørsmålene som er viktig for ryggpasienter.

– Jeg har 50 års erfaring som pasient, så man kan jo si at jeg er profesjonell i så måte. Som bruker har jeg en kompetanse som er viktig for forskerne.

Denne kunnskapen må ut, holder jeg den for meg selv, så skjer det ingenting, sa Thor Einar Holmgard til landsmøtet.

Holmgard er den ryggpasienten i Norge som har mest erfaring i å være brukermedvirker.

Brukermedvirkning satt i system Read More »

Dårligere hjelp med sminke

Hvor stor betydning har egentlig helsepersonellets og saksbehandleres fordommer i møtet med pasienter. Ganske mye, er mange ryggpasienters erfaring. Nå etterlyses det forskning på området.

Du kommer til legen, setter deg på stolen og har 15 minutter til å fortelle om plager og vondter. Fastlegen skriver ut en henvisning eller en resept, og gjør seg klar til neste pasient.

Kanskje kjenner han deg godt fra utallige konsultasjoner, kanskje er du en av de som venter i det lengste med å bestille time. Uansett så møter legen deg med noen forventninger – eller fordommer om du vil.

Hvordan du møter legen, kan ha mye å si. I løpet av landsmøtehelgen, ble lørdagen viet til brukermedvirkning i forskning.

Her kom det fram mange synspunkt på akkurat dette med fordommer i møtet med pasienten.

Dårligere hjelp med sminke Read More »

Bli medlem

BLI MEDLEM
BEDRIFT

Diagnoser

Organisasjon

Aktiviteter

Kontakt

Skroll til toppen