Hvordan i alle dager klarer NAV å bruke mer enn åtte år for å arbeidsavklare en med skoliose, epilepsi,amputert bein og med en halvt bekken i tillegg til at hun har fatigue etter heftig kreftsykdom?
Vi møter 32 år gamle Ingrid Djupskås på en kafe i Drammen. Hun er kortklipt og blid, og setter seg ned i en skikkelig godstol.
Drammen er byen hennes, og jobben er i Lier. Der er hun svømmelærer i en 40 % stilling for to skoler. Det er vanskelig å forstå hvorfor NAV har kjørt henne gjennom hele tre runder med utredninger for å avklare arbeidsevnen hennes. At hun i det hele tatt har tatt en lang utdannelse og er villig til å jobbe i 40 %, er det jo bare å ta av seg hatten for.
Allerede som 8-åring fikk hun kreft. Et halvt år etter måtte hun operere bort hofta på den ene siden. To år etter fikk hun diagnosen skoliose.
Jeg hadde fått en lengdeforskjell på beina på ni centimeter, men legene vet enda ikke om skoliosen kom av hofteoperasjonen, eller om den var medfødt. Nå har jeg hatt fem ryggoperasjoner. Den siste fordi stengene i ryggen knakk. På det verste var ryggen min opp mot 90 grader, og den presset mot hjertet.
Nå har jeg bare fire virvler igjen i ryggen – øverst i nakken. Det er jo litt upraktisk, kan man si. Særlig da jeg hadde en fot som omtrent var lam, sier Djupskås med et aldri så lite snev av galgenhumor.