Nyhet

OsloMet har et eget senter for «Intelligent Muskelskjeletthelse».
Målet er å initiere mer relevant forskning på rygglidelser på mye kortere tid.

Idag tar det i gjennomsnitt 16 år fra et forskningsprosjektets spede begynnelse, til det er gjennomført og man eventuelt kan sette kunnskapen ut i praksis.

Brukermedvirkning fra dag en vil sikre at forskerne fokuserer på de spørsmålene som er viktig for ryggpasienter.

– Jeg har 50 års erfaring som pasient, så man kan jo si at jeg er profesjonell i så måte. Som bruker har jeg en kompetanse som er viktig for forskerne.

Denne kunnskapen må ut, holder jeg den for meg selv, så skjer det ingenting, sa Thor Einar Holmgard til landsmøtet.

Holmgard er den ryggpasienten i Norge som har mest erfaring i å være brukermedvirker.

Hvor stor betydning har egentlig helsepersonellets og saksbehandleres fordommer i møtet med pasienter. Ganske mye, er mange ryggpasienters erfaring. Nå etterlyses det forskning på området.

Du kommer til legen, setter deg på stolen og har 15 minutter til å fortelle om plager og vondter. Fastlegen skriver ut en henvisning eller en resept, og gjør seg klar til neste pasient.

Kanskje kjenner han deg godt fra utallige konsultasjoner, kanskje er du en av de som venter i det lengste med å bestille time. Uansett så møter legen deg med noen forventninger – eller fordommer om du vil.

Hvordan du møter legen, kan ha mye å si. I løpet av landsmøtehelgen, ble lørdagen viet til brukermedvirkning i forskning.

Her kom det fram mange synspunkt på akkurat dette med fordommer i møtet med pasienten.

Likepersoner i Ryggforeningen er like viktig for oss som penger i banken! For god avkastning, bør de følges opp og få faglig påfyll og mulighet for å utveksle erfaringer.

Melle Aakenes fra Kirkens SOS holdt «God å snakke med» kurs for oss på lørdagen. Innhold og fremføring traff godt, så godt at flere forsøkte å hyre Melle inn til flere oppdrag. Alle likepersonsamtaler er ulike.

Noen har konkrete spørsmål de søker svar på.

Andre har mye på hjerte, gjerne usortert, og preget av fortvilelse. I slike tilfeller er «God å snakke med» kurs et nyttig verktøy for oss.

Likepersoner er vanlige mennesker som hjelper vanlige mennesker.

Vi er hverken lege, fysioterapeut eller ortoped, eller annet helsepersonell.

Vi er medlemmer i Ryggforeningen, og har våre ulike rygghistorier i bunn.
Så når du ringer oss får du ikke konkrete råd, men noen som kan lytte, støtte og styrke deg.

Lytte – støtte – sortere – styrke

Det viktigste verktøyet vi som likepersoner har, er ørene! Det å lytte og la den som snakker få tid til å fortelle, og så stille spørsmål underveis for å få bekreftet at vi har oppfattet det som sies riktig.

En likeperson kan se på utfordringene fra annet ståsted, og kanskje hjelpe til med å rydde og sortere i det som er vanskelig og kaotisk sånn at det blir håndterbart. hva er akutt, hvilke problemer fører til størst konsekvenser osv. Det er mer overkommelig å håndtere en og en utfordringene istedenfor å fikse alt på en gang.

For det en likeperson først og fremst skal gjøre er å gi deg styrke til å finne løsningen, lete etter lyspunkt, og styrke deg i troen på at du kan klare dette selv. Og vi skal helst ikke gjøre det ved å gi råd, men komme med innspill.

Et innspill kan være med på å plante en tanke hos deg. En tanke som kan åpne en egen refleksjon, og kanskje utvikle seg videre.

Vi får trene videre på de gode samtalene. En ting som er sikkert, ingen likepersonsamtaler er like!

Har du behov for å snakke med en likeperson, se listen her.

Det er kjempefint om du kan avtale tid, for når vi har disse viktige samtalene vil vi gjerne ha en god dag, og ikke minst ha tid nok.

På Ryggforeningens landsmøte på Gardermoen 8. mai, ble Normann Støylen valgt inn som styreleder.

Støylen bor på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune, er 66 år, og har mange års erfaring fra IT-bransjen.

Med seg i sentralstyret har han Ann-Iren Hukkelberg som nestleder, og Roger Johannessen, Karin Hoel, Rune Hansen Gunnerød og Eva Granheim Reitan som styremedlemmer.

De aller fleste pasienter som blir rygg- og nakkeopererte opplever en sterk helseforbedring med mindre smerter og bedret funksjon i dagliglivets aktiviteter. Samtidig ser vi at noen av pasientene har liten eller ingen nytte av behandlingen, og noen få er verre ett år etter kirurgi.

Det viser tall fra Nasjonalt kvalitetsre- gister for ryggkirurgi (NKR). Et hovedfokus for NKR er å forebygge dårlige behandlingsresultat og gi ny kunnskap slik at rett pasient kan få riktig behand- ling til rett tid. Informasjon fra registeret gjør det lettere å identifisere hvem som sannsynligvis ikke vil ha nytte av opera- sjon – eller i verste fall kan bli dårligere. Disse bør få tilbud om annen behand- ling som for eksempel egentrening eller fysikalsk behandling.

NKR registrerer data om alle pasienter som blir operert i ryggen eller nakken i Norge og har som formål å gjøre behandlingen bedre og rettferdig fordelt. Rygg- og nakkelidelser er blant de vanligste årsakene til kroniske smerter, tap av fysisk funksjonsevne, redusert livskvalitet og sykefravær.

Registeret er avhengig av tilbakemeldin- ger fra pasientene for å gjøre rygg- og nakkekirurgien mer trygg og effektiv. I registeret står pasientenes egne opplevelser av behandling og resultat helt sentralt, og vi opplever at pasien- tene mer enn gjerne bidrar til dette viktige arbeidet.

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ble etablert i 2007. Etter snart 15 år omfatter registeret mer enn 66 000 rygg- og nakkeoperasjoner i hele Norge, der pasientene har samtykket til at deres personopplysninger kan brukes til kvalitetsarbeid og forskning. I 2020 ble det registrert 6390 pasienter som ble operert for lidelser i rygg og nakke.

Pasientene besvarer et spørreskjema før operasjonen, og får tilsendt spørreskjema tre og tolv måneder etterpå. Sammen med informasjon fra behandlende kirurg, inngår besvarel- sene i en stor database.

På grunnlag av dette legges det årlig frem rapporter om resultatene. De viser at de aller fleste har mindre smerter og bedret funksjon i dagliglivets aktiviteter etter operasjonen. Det gir bedre livskvalitet og økt arbeidsevne. Samtidig ser vi at 10–20 prosent melder om liten eller ingen bedring, og 5 prosent opplever forverring.

Kvalitetsregisteret bidrar med data til forskning, slik at et større fagmiljø kan delta i forbedrings- arbeidet. Databasen til NKR har lagt grunnlag for en stor forskningspro- duksjon som har gitt registeret høy internasjonal anerkjennelse, og en rekke doktorgrader er basert på dette unike materialet. Etter hvert som ny, forskningsbasert kunnskap gradvis utvikles, legges dette til grunn i pasientbehandlingen. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess, og flere sykehus driver egne forbedringsprosjekter basert på opplysninger fra NKR.

Mellom Nordbyklinikken og Ryggforeningen i Norge (RIN) er det inngått avtale basert på følgende:

Nordbyklinikken har:

✅ 1 ernæringsfysiolog og en hypnoterapeut/Coach.

✅ 3 massører og 1 akupunktør – Tilgang på personlig trener.

✅ Gruppetimer og artrose skole.

✅ Avtale med alle helseforsikringer.

✅ Helgeåpent.

✅ Kort ventetid og lang åpningstid

✅ Gratis parkering.

✅ Gratis trening for kundene.

Klinikken tilbyr medlemmer i RiN:

✅ Fysioterapi og osteopati kr. 450,-

✅ 10% rabatt på massasje og annen behandling

Mer info: www.nordbyklinikken.no

Nordbyklinikken er et team av medmennesker fra mange fagområder som står klare til å hjelpe deg med dine plager, behandler deg og jobber målrettet sammen med deg for å oppnå et bedre liv uten smerter og plager.

Ditt første møte med oss starter med en samtale der vi kartlegger dine plager og behov før vi starter en behandling.