Nyhet

Ryggforeningen oppretter diagnosegruppe for Tarlov cyster og arachnoiditt igjen

Grunnen til at jeg sier «igjen», er at det frem til 2015 var en diagnosegruppe for Tarlov cyster (TC) og arachnoiditt i Ryggforeningen. I 2015 valgte de å etablere en frittstående forening, i det daglige kalt TARAK Norge.

 

TC og arachnoiditt er sjeldne diagnoser, og følgelig har det ikke vært noen stor forening. Med få mennesker er det også utfordrende å finne frivillige som vil påta seg ansvaret å drive foreningen videre. TARAK Norge har derfor blitt avviklet, men fire medlemmer inkludert meg, ønsket å videreføre arbeidet i en diagnosegruppe organisert under Ryggforeningen i Norge (RiN).

Fordelen med å organisere seg som en diagnosegruppe inn under RiN er at vi ikke trenger å tenke på drift, økonomi og formelle krav til å drive en forening, men kun ha fokus på å gjøre diagnosene mer kjent blant helsepersonell, arbeide for behandlingstilbud i Norge, og sertifisere likepersoner som har erfaring med TC og arachnoiditt selv.

Sjelden diagnose og lite fagmiljø

Siden lidelsene er sjeldne, er det også mangel på fagkompetanse til å behandle dette. Det mangler kliniske retningslinjer for behandling og det er lite forskning / studier / dokumentasjon som er publisert på området. Opp igjennom årene har de som har hatt økonomisk mulighet til det, eller som har fått dekket operasjon gjennom sin helseforsikring, reist til utlandet for behandling. Da mange med langvarige smertetilstander har brukt opp sykemeldingsperioden sin, og er enten på AAP eller blitt uføre, er et tilbud i utlandet per definisjon ikke tilgjengelig av økonomiske årsaker. Det er derfor viktig at vi har nevrokirurger på sykehus her hjemme i Norge som har oppdatert kunnskap og kompetanse på kirurgisk behandling. Det er også viktig at spesialisthelsetjenesten anerkjenner og er obs på at symptomatiske Tarlov cyster som trykker på nerverøttene i korsbeinet kan være årsaken til smerter og plager. Her har diagnosegruppen vår en jobb å gjøre.

Fakta om Tarlov cyste

Tarlov cyster (TC) kan oppstå langs hele ryggraden. TC sees oftest i sacrum (korsbeinet). Er cystene i hodet, kalles de arachnoidalcyster. TC sprer seg oftest ut fra de bakre nerverøttene i ryggraden. Cystene er fylt med cerebrospinalvæske og ligger inne i spinalkanalen. TC har også alltid et nervefilament i cysteveggen. Sakrale TC ligger i korsbenet i området S1 til S5. Det er disse cystene som oftest gir symptomer. Det er vanlig å ha flere cyster. Oftest er det kvinner mellom 30–60 år som rammes av symptomatiske Tarlov cyster. Det antas at cystene er medfødt eller oppstår etter en ulykke eller en spesiell hendelse, f.eks. fall og bilulykker, overdreven løfting, fødsler og epiduralinjeksjoner. Symptomatiske Tarlov cyster kan være både smertefulle og invalidiserende. Symptomene likner på dem man kan få av prolaps, bukning eller lignende som trykker på en nerverot, herunder smerter i lavrygg og sete med utstråling, nevrologisk dysfunksjon som unormal følesans i bein og føtter, muskelsvakhet, mangel på reflekser, blære- og tarmforstyrrelser og problemer med å sitte eller stå. Kors- og halebeinsområdet er ofte hovent, ømt og sårt, og man kan ha følelsen av å sitte på en stein. Man kan kjenne en brennende følelse i halebeinsområdet, spesielt når man bøyer seg, og ha vaginale og/eller rektale smerter og smerter i magen. Seksualfunksjonen og -følelsen kan bli påvirket. På grunn av trykkforandringer i spinalvæsken kan man få hodepine. Andre betegnelser som brukes om Tarlovs cyster, er meningeal, arachnoid, perineural, sakral eller nerverot cyste. Diagnostiseres ved hjelp av MR og/ eller CT-Myelografi (en test der fargestoff sprøytes inn i spinalkanalen, kan vise hvordan cerebrospinalvæsken flyter mellom subaraknoidalrommet i ryggraden og cystene). Radiologer over hele verden er lært opp til å beskrive Tarlov cyst; Cyster identifisert, men det er lite sannsynlig at de er årsaken til smertene / «ikke symptomatisk». Dette er trolig årsaken til at så mange TC pasienter bruker lang tid i systemet for å få stilt diagnosen og for å bli tatt på alvor. Årsakene til at vi med symptomatiske TC ikke blir tatt på alvor i helsevesenet, kan være at rundt 5 % av befolkningen har TC på en eller flere sakrale nerverøtter, og de fleste av dem gir ikke symptomer.

Behandling

For behandling av symptomatiske TC må du henvises til spesialisthelsetjenesten, primært nevrokirurg. For å beskrive hva slags behandlingstilbud som eksisterer, har vi valgt å illustrere det som en behandlingstrapp:

1. Smertelindrende behandling – Medikamenter: Obs ved avhengighetsskapende medikamenter / opiater. – TENS (transkutan elektrisk nervestimulering). Varierende effekt. – Steroidinjeksjoner: gir kortvarig lindring.

2. Punktering av cyste (nål) / Needle Aspiration. I utgangspunktet gjøres dette for å få bekreftet at cysten(e) er årsaken til symptomene.

3. Punktering av cyste (nål) og fyller cyste med medisinsk lim for å forhindre at cysten fylles opp igjen med cerebrospinalvæske. Omtalt som AFGI, forkortelse for «Aspiration & Fibrin Glue Injection». (ikke medisinsk anerkjent betegnelse). Prosedyren brukes til behandling av TC ved først å aspirere (ta ut) CSF (cerebrospinalvæske) fra Tarlov-cysten(e) og deretter injisere fibrinlim som tetningsmiddel for å lukke adgangen i cystens hals og forhindre at CSF fyller cysten på nytt.

4. Åpen kirurgi: pasienten legges i narkose og en gjør et kirurgisk inngrep. En tømmer cysten(e) og legger på en forsterkende «membran» rundt nerveroten for å forhindre at cysten fylles igjen.

Hvem har vi hørt om og som behandler TC per i dag?

  • Dr. Frank Feigenbaum ved Aimis Spine på Kypros.
  • Dr. Jan-Peter Warnke, Paracelsus Kliniken, Tyskland.
  • Dr. Kyrre Pedersen, Sopiahemmet, Stockholm I Norge er det et par nevrokirurger som har vært omtalt i forbindelse med kirurgisk behandling av TC:
  • Dr. Tor Brommeland, Sørlandet sykehus og OUS
  • Dr. Jarle Sundseth, Rikshospitalet Brommeland deltok på et faglig seminar sammen med Dr. Feigenbaum høsten 2023, i regi av TARAK Norge. Han har operert pasienter med TC relativt nylig.

Hva er arachnoiditt?

Betennelse i hinnen nederst i spinalkanalen. Den spinale arachnoiditten kan forårsakes av ryggoperasjoner og av visse kontrastmidler. (kilde: Store medisinske leksikon) Arachnoiditt er en svekkende tilstand preget av alvorlig stikkende og brennende smerte og nevrologiske problemer. Det er forårsaket av en betennelse i arachnoid-slimhinnen – en av de 3 foringene som omgir hjernen og ryggmargen. Denne betennelsen forårsaker konstant irritasjon, arrdannelse og binding av nerverøtter og blodårer. Det dominerende symptomet på arachnoiditt er kroniske og vedvarende smerter i korsryggen, underekstremitetene eller, i alvorlige tilfeller, i hele kroppen. Andre symptomer kan omfatte: Prikking, nummenhet eller svakhet i bena, blæredysfunksjon, alvorlige skytesmerter (som noen sammenligner med en følelse av elektrisk sjokk). De fleste med arachnoiditt er arbeidsufør og har betydelig funksjonshemming. Denne lidelsen kan være svært ødeleggende, siden smerten er konstant og vanskelig.

(3) Det finnes ingen kur mot arachnoiditt. Symptomatisk behandling.

KILDER:

1) Manuellterapeutenes blad, muskel&skjelett nr. 3, september 2009: Fakta om Tarlovs cyster, basert på en artikkel av Inger Ljøstad og Vigdis Thompson i Ryggstøtten nr. 2/2008

2) Ryggstøtten nr. 4/2009: Om Tarlov cyster, av Heidi Evensen

3) https://www.tarlovcystfoundation.org/

4) Surg Radiol Anat. 2021; 43(6): 855–863. Publisert på nett 2021 16. januar doi: 10.1007/ s00276-020-02644-y Global forekomst av spinale perineurale Tarlovs cyster og deres morfologiske egenskaper: en metaanalyse av 13 266 personer Tomasz Klepinowski, Wojciech Orbik , og Leszek Saga

Ryggforeningen oppretter diagnosegruppe for Tarlov cyster og arachnoiditt igjen Read More »

På rehab som 25-åring

25 år gammel innså tannlege Karine Jensen at hun måtte kaste inn håndkleet og omskolere seg. Først dro hun på rehabilitering.
“Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet.
De fleste var 50+ i alder, og noen hadde store problemer bare med å gå og sitte på en stol”, sier den livsglade jenta.

 

Karine var 70 grader skjev da hun ble operert for første gang.

Diagnosen ble oppdaget tilfeldig ved en feriereise til Tyrkia, rett før hun skulle konfirmeres.

Da bunaden skulle tilpasses og frisyren skulle legges var ryggproblemene tydelige.

Både frisørdama og hun som sydde bunaden min lurte på om jeg kunne stå og sitte helt rett, da skuldrene mine hadde så forskjellig høyde at alt bare ble skjevt, sier Karine.

Skoleflink og optimistisk

Selv om hun til sammen var borte over tre måneder fra skolen under videregående på grunn av to ryggoperasjoner, klarte Karine å fullføre skolegangen uten store problemer. Hun gikk rett videre på studier, og utdannet seg til tannlege. I en alder av 23 år startet hun i arbeidslivet.

Jeg har alltid vært glad i skole, og hadde ingen problemer med å gå rett på utdanning etter videregående. Legene hadde sagt at jeg kunne bli det jeg ville, så lenge jeg ikke hadde vondt. Da jeg valgte utdanning var jeg bare 18 år, og som mange andre i den alderen tenkte jeg ikke på konsekvensene, sier Karine. Det eneste hun var fast bestemt på, var å jobbe med å hjelpe mennesker. Det skjønte hun allerede da hun selv var pasient og ble skoliose operert som 17-åring. Jeg visste om at jeg hadde en alvorlig rygg-diagnose, men hadde jo aldri vært noe plaget etter operasjonene. Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å bli mer plaget når jeg ble gammel. Det å bli plaget i så ung alder kom som et stort sjokk, og jeg gikk fra å kunne gjøre hva hun ville til å nesten ikke klare noe som helst, sier Karine.

Livet på vent

Etter 18 måneder som tannlege sa det stopp, og livet ble satt på vent. Det samme ble hus drømmen med samboeren. Hun ble 100 % sykemeldt høsten 2023. Karine slet mye med smerter, spesielt i nakke-skulder-regionen, og måtte ta smertestillende tabletter flere ganger daglig for å klare å komme seg gjennom dagen. Det var som regel ikke før hun kom hjem fra jobb, at hun kjente på hvor mye smerter hun egentlig hadde. Lange, hektiske dager kombinert med en statisk arbeidsstilling var nok ikke det mest gunstige, sier Karine. Dagen etter at hun ble sykemeldt, ringte de og tilbød henne plass på et rehabiliteringssenter.

Det var jo perfekt timing. Jeg skjønte ikke engang hvem jeg snakket med på telefonen først, og skjønte hvert fall ikke hva jeg hadde takket ja til, men jeg følte at jeg ikke akkurat hadde noe å tape på det. Det å få hjelp så raskt som jeg gjorde, har betydd utrolig mye for meg, sier Karine.

Sammen med gamlingene Det tok litt tid før Karine ble husvarm på institusjonen. – Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet. Å skulle bli innlagt på et rehabiliterings￾senter var det siste jeg tenkte jeg skulle gjøre. Jeg visste jo nesten ikke hva det var for noe, og tenkte at dette bare var for eldre mennesker, sier Karine. Også de andre pasientene reagerte på at hun var så ung. De trodde hun var ansatt der! Men, hun kom raskt inn i rutinene. Opplegget var individuelt tilpasset, og hun følte at hun ble tatt på alvor. – Jeg likte veldig godt at det var et individuelt tilpasset opplegg, for det var jo helt åpenbart at det var mange forskjellige pasienter der med ulike behov. Det var spesielt å sitte på gruppeundervisningene som en pasient, og høre om mye av temaer som jeg kunne fra før gjennom utdanningen. Det å sitte på «andre siden av bordet» som pasient, var noe helt annet, sier Karine.

Sammen med gamlingene

Det tok litt tid før Karine ble husvarm på institusjonen. Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet. Å skulle bli innlagt på et rehabiliteringssenter var det siste jeg tenkte jeg skulle gjøre. Jeg visste jo nesten ikke hva det var for noe, og tenkte at dette bare var for eldre mennesker, sier Karine. Også de andre pasientene reagerte på at hun var så ung. De trodde hun var ansatt der! Men, hun kom raskt inn i rutinene. Opplegget var individuelt tilpasset, og hun følte at hun ble tatt på alvor.

Jeg likte veldig godt at det var et individuelt tilpasset opplegg, for det var jo helt åpenbart at det var mange forskjellige pasienter der med ulike behov. Det var spesielt å sitte på gruppeundervisningene som en pasient, og høre om mye av temaer som jeg kunne fra før gjennom utdanningen. Det å sitte på «andre siden av bordet» som pasient, var noe helt annet, sier Karine.

«Bare å trene»

Å være en ung ryggpasient i dagens helsevesen har ikke vært enkelt. Karine sukker oppgitt over alle de gangene hun har fått høre at det «bare» er å trene (mer). – Jeg har opplevd å ikke blitt sett og forstått av helsevesenet flere ganger, og vært innom flere fagpersoner som omtrent verken har tatt eller sett på ryggen min. Jeg har fått høre gjentatte ganger at «du MÅ trene mer», og at det vil hjelpe å gå en tur ut i skogen. Jeg vet selvfølgelig at dette er helt essensielt, men jeg trengte mer enn dette, sier Karine som også opplevde «bare trenings»-ideologien også på rehabiliteringen. – Jeg ble litt møtt med holdningen om at «trening løser alt», og følte jeg kanskje ikke kom helt gjennom når jeg uttrykte mine behov for flere behandlingsalternativer hos fysioterapeut. Jeg forsøkte å si fra om at jeg trengte hjelp til å løsne opp noen svært stramme og vonde punkter i nakke-skulder-regionen, men fikk ikke dette gjennom på rehabiliteringsstedet. Da måtte jeg oppsøke en privat massasje-klinikk like i nærheten av rehabiliteringssenteret, og betale dyrt av egen lomme for å løse opp muskelknuter og stram muskulatur.

Det hjelper ikke bare å behandle enkeltdeler av kroppen, og å si at alt vil løse seg ved hjelp av mer trening, sier hun.

Ny utdanning

Etter endt rehabilitering var Karine usikker på veien videre, men var sikker på at hun nå var klar for en forandring. Hun fikk oppfølgingstimer hos både fastlege og fysioterapeut, og tok også kontakt med en karriereveileder.  Det siste jeg vil er å havne utenfor arbeidslivet. Jeg vet at det er mye jeg kan og vil gjøre, og ønsker fortsatt å jobbe med å hjelpe mennesker. For meg er det viktig å gå til en jobb jeg trives i og mestrer, selv med en litt dårligere rygg. Jeg ønsker også å kunne bruke noe av den erfaringen jeg har fra tidligere til å kunne hjelpe andre, sier Karine. Planen er nå omskolering til å bli helsesykepleier, men veien dit er lang. Det er jo en ny masterutdanning, så det vil ta en del år. Men jeg er fortsatt ung, og har hele livet foran meg. Som helsesykepleier jobber man mye forebyggende rettet mot spesielt barn og unge. Noe av det fineste med å jobbe som tannlege har vært å jobbe med barn og unge, sier Karine. Jeg tror jeg vil få bruk for mye av den kunnskapen fra utdanningen jeg allerede har, samt erfaringene jeg har som ung rygg-pasient.

Ny runde?

Etter rehabiliteringen var hun gjennom en ny kontroll og et nytt røntgenbildet på Rikshospitalet. Det viste et knekt stag i ryggen. Overlegen på ortopedisk foreslo en ny operasjon, men det sitter langt inne for Karine. – Jeg har ikke lyst til å operere igjen med mindre det er eneste utvei for å bli bedre. Foreløpig er planen omskolering, fokus på mer styrketrening rettet mot rygg, samt CT-røntgen av ryggen  før ny oppfølgings time på Rikshospitalet om et par måneder, sier hun bestemt. At folk synes synd på henne, vil hun ikke ha noe av:  Jeg møter folk som sier at det er så synd at jeg har «kastet bort» fem år på å studere til et yrke som jeg ikke kan jobbe i, men jeg syns ikke de årene har vært bortkastet. De har ført meg dit hvor jeg er i dag, og jeg ville ikke vært foruten de erfaringene jeg har fått. Jeg har også blitt kjent med så mange fine mennesker, og møtt noen av de som jeg i dag har som mine nærmeste venner. Faget jeg har studert syns jeg har vært veldig interessant, og så skal man ikke se bort fra at jeg kanskje blir å jobbe som tannlege igjen i fremtiden dersom ryggen tillater det. Det gjelder å se på mulighetene fremfor begrensningene. Jeg har aldri gitt opp, og jeg tror det er det som har ført meg dit hvor jeg er i dag. Jeg har å forsøke å se på det positive i hver ting, og å tenke at alt skjer for en grunn, avslutter Karine.

Bildet viser ryggsøylen til Karine slik den er nå, etter å ha gjennomgått to store operasjoner. Bildet til høyre viser ryggen til Karine før operasjonene.

 

På rehab som 25-åring Read More »

Invitasjon til skoliosetreff for barn og unge

INVITASJON TIL SKOLIOSETREFF FOR BARN OG UNGE 13.-15. SEPTEMBER 2024
Sted: Clarion Hotel Tollboden, Tollbugaten 43, DRAMMEN

 

Skoliosegruppa har igjen gleden av å invitere til skoliosetreff for barn og ungdom med pårørende, denne gang i Drammen på Clarion Hotel Tollboden, sentralt på Strømsø.

Hotell sentralt i Drammen | Clarion Collection Hotel Tollboden (strawberry.no)
I år vil vi starte med registrering fredag fra kl. 18. Det blir servert et varmt kveldsmåltid til alle kl. 1900.

Gi beskjed dersom dere ankommer senere.

EGENANDELEN ER KR. 1.000 FOR BARN/ UNGDOM, OG 1.200 FOR FORELDRE/PÅRØRENDE.
Denne egenandelen er for hele oppholdet for medlemmer i Ryggforeningen. Du får to overnattinger, alle måltider fra fredag kveld t.o.m. lunsj søndag, samt tilgang til foredrag og alle aktiviteter for de unge i det oppsatte programmet.
Alle som deltar skal ha betalt medlemskontingent for 2024.
I år vil vi gi reisestøtte til dere som har store reisekostnader. Vi dekker reiseutgifter som overstiger 1000 kr. pr. person (billigste reisemåte) med inntil 1500 kr. i reisestøtte. Dersom noen skulle få ekstra kostbar reisevei fra der de bor, ta kontakt med Ryggforeningens kontor.
(Flybilletter o.l. må dokumenteres på reiseregning). Reisestøtte kan ikke kombineres med tilskudd som eventuelt lokalavdelinger bidrar med.
Påmelding til treffet via internett på følgende lenke:

https://forms.gle/i3eNuLQLzjfnENg89

Husk å fylle ut ett skjema for hver deltaker.
PÅMELDINGSFRIST: 12 AUGUST. 2024.
Først til mølla prinsippet gjelder, og det er begrenset med plasser.
Det er bindende påmelding etter at påmeldingsfrist har utløpt.
Håper vi har fått laget et program med faglig innhold og aktiviteter som er av interesse. Vi synes også det er viktig å sette av god tid til det sosiale, erfaringsutveksling og likepersonsamtaler.
Se program for helgen på her og praktisk informasjon om transport m.m.

Invitasjon til skoliosetreff for barn og unge Read More »

Skal kroniske ryggsmerter behandles med kirurgi?

Kroniske ryggsmerter er en stor utfordring for mange. Du ønsker jo å bli kvitt plagene, men hvilken behandling er best? Ofte får du ulike råd avhengig av hvem du spør, og ved siden av å bli kvitt plagene, ønsker alle en trygg behandling uten risiko for komplikasjoner. Nå starter en klinisk studie, kalt LIFEHAB, med mål om å fastslå hvilken av to vanlige behandlinger som er best. Er det kirurgisk avstiving i korsryggen eller er det tverrfaglig rehabilitering som gir best resultat for pasienter med langvarige ryggsmerter?

Du kan finne mer informasjon om studien på denne lenken:

 

Skal kroniske ryggsmerter behandles med kirurgi? Read More »

Ryggmargsstimulering som behandling av langvarige smertetilstander

Ryggmargsstimulering er en viktig behandlingsmetode for utvalgte pasienter med langvarige smerter. Tilfredsheten blant pasienter som har gjennomgått denne behandlingen, er sammenlignbar med resultater fra ryggkirurgi i Norge. Artikkelen er skrevet av leger tilknyttet Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus, og den ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening i dag.

Artikkel fra legetidsskriftet om ryggmargsstimulering_mai24

Ryggmargsstimulering som behandling av langvarige smertetilstander Read More »

Kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg til kritikken og anbefalingene

 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har behandlet Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten, og konklusjonen i innstillingen deres er:

  • Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
  • Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene.
  • Der det er svakheter i rehabiliteringstjenestene, får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.
  • Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk:

«Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.»

 

Komiteen slutter seg også til Riksrevisjonens anbefalinger:

Riksrevisjonene anbefaler at departementet

  • bidrar til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene med behov for rehabilitering får helhetlige pasientforløp
  • tydeliggjør oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten de skal ha
  • setter tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i tjenestenes arbeid med å planlegge og forbedre sine rehabiliteringstjenester

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Dette innebærer blant annet å

  • vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at

  • alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det
  • bruken av de private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk
  • de koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes på en slik måte at de fungerer etter hensikten»

Kilde: Dagens Medisin

Kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg til kritikken og anbefalingene Read More »

Ryggforeningen deler også Kiropraktorforeningens bekymring

Ryggforeningen deler også Kiropraktorforeningens bekymring.

Vi erfarer at mennesker som har lav inntekt ikke har økonomi til å oppsøke helsehjelp, og at fysioterapeuter med driftstilskudd prioriterer pasienter som er utskrevet fra sykehus til fordel for de som har langvarige og kroniske plager.

Link til artikkelen Lover du å fjerne den todelte helsetjenesten, Vestre?

Ryggforeningen deler også Kiropraktorforeningens bekymring Read More »

Vi er forbanna og begynner å bli utålmodige

Ryggforeningen i Norge har fått nok, og krever at alle som har behov for rehabilitering, skal få det – uavhengig av bosted.

Ryggforeningen i Norge er en pasientorganisasjon som arbeider for å bedre situasjonen for de som har rygg-, nakke- og bekkenlidelser. I 2024 er det 30 år siden vi ble stiftet. Raskere og bedre behandling, mer rehabilitering og mer forskning på muskel- og skjelett lidelser var motivasjonen for stiftelsen, og det er det vi har arbeidet for i 30 år. Er det så blitt bedring på disse områdene i løpet disse 30 årene? NEI!

I dag la Riksrevisjonen frem sin evaluering av Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.

Den konkluderte med at det bare er flaks og tilfeldigheter om du får den rehabiliteringen du trenger. Rehabilitering er systematisk nedprioritert i helsevesenet, og Ryggforeningen representerer den pasientgruppen som har fått barbert tilbudet kraftigst til tross for at det er den pasientgruppen som sammen med psykiske lidelser belaster samfunnet med flest sykemeldte og uføre. Anslagene sier det koster 255 milliarder kroner i året.

Ryggforeningen har i år etter år sendt inn forslag til statsbudsjettet om at det må tas grep, da misforholdet mellom innsats og behov er så enormt, og det bare fortsetter å øke år etter år.

Vi er ikke noen stor organisasjon i antall medlemmer. Men vi representerer en veldig stor pasientgruppe. Og vi er forbanna! Vi er forbanna på rapporter og vurderinger og behovsanalyser som igjen og igjen er fundert på en hovedpilar, og det er økonomi.

Har det ikke slått helsebyråkrater, forskere og politikere at det er samfunnsnyttig å investere i rehabilitering? Med en stadig større andel aldrende befolkning, og med det et økt tjenestebehov fra kommunene, og mangel på arbeidskraft som kan ta seg av dette, er det ikke på tide at det legges mer ressurser i rehabiliterings feltet? Skal vi ha en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, må det allokeres betydelig mer ressurser både til forebygging og rehabilitering.

Riksrevisjonen slår fast at det er Helse- og omsorgsdepartementet sitt ansvar. Nå krever vi at helseminister Kjerkol tar grep, og stopper helseregionene i å bygge ned tilbudet i spesialisthelsetjenesten før kommunene har fått på plass den lovpålagte kompetansen. Riksrevisjonen slo nemlig fast at hele 85% av kommunene mangler dette. Inntil dette er på plass, og sikrer at alle uavhengig av bosted får den helsehjelpen og rehabiliteringen de trenger, må man for Guds skyld ikke bygge ned kompetansen og ressursene i spesialisthelsetjenesten.

Ryggforeningens budskap er entydig: Stopp prosessen med nedbygging av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten, og start på nytt. Lag en ordentlig behovsvurdering hvor alle berørte parter er involvert, også brukerorganisasjoner. Når kunnskapsgrunnlaget er på plass, kan neste steg tas.

Vi er forbanna og begynner å bli utålmodige Read More »

Skroll til toppen