Rygglidelser er et forsømt helseområde

Eirik Moe
Eirik Moe

Det rammer flest og koster mest

Rygglidelser er et forsømt helseområde

I den siste folkehelsemeldingen slås det fast at muskel- og skjeletthelse, med nakke- og rygglidelser som den største gruppen, er den største utfordringen innen folkehelsen. Det rammer flest og koster mest. Det samme framgår av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, og det varsles en nasjonal strategi for økt satsing. Denne satsingen finnes det ingen spor av på statsbudsjettet. Tvert om er det en liten reduksjon i bevilgningene. Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt et forsømt helseområde.

Slike lidelser rammer de fleste av oss. I følge Helsedirektoratet opplever 75 prosent av alle voksne plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet i løpet av en måned. 69 til 80 prosent har plager med nakke- og ryggsmerter.
Ikke bare er det et helseproblem. Det fører til flest sykmeldinger og mest uførhet. 28 prosent av alle mottakere av uføretrygd er relatert til muskel- og skjeletthelse. 40 prosent av alt legemeldt sykefravær skyldes utfordringer med muskel- og skjeletthelse. Trenden er økende. Det påfører det offentlige og næringslivet store kostnader. Menon Economics har beregnet på grunnlag av tall fra 2016, at de årlige samfunnskostnadene knyttet til muskel og skjeletthelse utgjør svimlende 255 milliarder kroner.
Dette er dokumentasjon som delvis kommer fra helsemyndighetene selv og delvis er kjent og bekreftet av regjering og andre offentlige myndigheter. Likevel økes ikke innsatsen på området.

Effektiv helseinnsats
Behandlingen av statsbudsjettforslaget på Stortinget er over. Komiteene har avgitt innstilling. Flertallet har ikke økt bevilgningene i forhold til regjeringens forslag. Et lite lyspunkt finnes hos opposisjonen. I en merknad i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen viser Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til regjeringens beskrivelse av situasjonen innen muskel- og skjeletthelsen og de store samfunnsmessige kostnadene det fører til. Komiteen mener det må sikres en effektiv helseinnsats for pasienter med muskel- og skjelettplager, hvor den største gruppen er pasienter med nakke- og rygglidelser.
Spesielt mener de det er det viktig å styrke innsatsen innen rehabilitering både i spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og sørge for god samordning. Så gjenstår det å se om de ved neste korsvei vil følge opp dette med forslag til konkrete tiltak og bevilgninger.
De samme partiene foreslår også en liten bevilgning som betyr at planene om en kiropraktorutdannelse ved Universitetet i Bergen kan gjøres ferdig. Og SV foreslår en økning i bevilgningene til rehabilitering. Men flertallet på Stortinget vil ikke slutte seg til dette.

Opptrappingsplan
Rehabilitering er særlig interessant i denne sammenhengen. I 2016 varslet nemlig regjeringen en opptrappingsplan for rehabilitering. Den ble vedtatt. 300 millioner skulle årlig gå til desentralisering av rehabiliteringen – det vil si at kommunehelsetjenesten skulle øke den tverrfaglige rehabiliteringsinnsatsen. Samtidig ble imidlertid bevilgningene til rehabilitering i spesialhelsetjenesten redusert. I tillegg fjernet man ordningen med fri fysioterapi for de gruppene som hadde den ordningen og hvor rehabilitering var en del av behandlingen. Det sparte man vesentlig mer på enn den såkalte opptrappingsplanen kostet. Noen opptrapping er det vanskelig å se har skjedd.

Uspesifiserte plager
Et av problemene innen muskel- og skjeletthelse er at store deler av de som rammes, ikke får en diagnose. Det kalles uspesifiserte plager. Helsedirektoratet slår fast i et notat at «uspesifiserte plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet øker risikoen for uførhet».
Det betyr at det er store kunnskapshull når det gjelder behandling av slike plager. Da må det mer forskning til for å fylle disse kunnskapshullene. Også her slår regjeringen fast at det er store mangler. I forslaget til statsbudsjett konstaterer de at «den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats fortsatt er innenfor muskel- skjelettsykdommer». Men det foreslås ikke konkrete tiltak eller bevilgninger for å øke forskningsinnsatsen.

Mulighetene finnes
Mulighetene for å gjøre noe finnes. Man vet at økt innsats vil hjelpe. Innsatsen må være tverrfaglig og koordinert. Bedre opplegg for rehabilitering er nevnt. Utarbeidelse av såkalte pakkeforløp som sikrer riktig behandling til riktig tid og av riktig personell, er et annet nødvendig virkemiddel. I dag sliter pasienter med rygglidelser med å nå fram i helsevesenet.
Mer fysisk aktivitet er et tiltak som både forebygger og rehabiliterer. Det kan skje i skolen og på arbeidsplassen. Samarbeidsprosjekter gjennomført med tiltak på arbeidsplassen hvor kunnskapsformidling til de som er rammet og sykmeldt kombinert med treningsopplegg, bringer folk raskere tilbake i jobb. Det å være i arbeid er dessuten i seg selv helsebringende.
Alt dette kan redusere de store samfunnskostnadene, og den nasjonale strategien for muskel- og skjelettområdet må inneholde styrking av disse og flere tiltak. De som bevilger og bestemmer kan ikke skylde på at de ikke er klar over problemet. De har selv levert elendighetsbeskrivelsen av situasjonen. Da står det egentlig bare på den politiske viljen til å gjøre noe.

Eirik Moe
Styreleder
Ryggforeningen i Norge

Rygglidelser er et forsømt helseområde Read More »