Spiller seg ut av smertene
01.03.2022 av Aina Johnsen Rønning
– Det var en sorg å miste det faste å gå til. Jeg visste jo lenge at jeg kom til å ende opp med uføretrygd, men jeg hadde fått avslag flere ganger, så det var likevel et sjokk da NAV konkluderte med at nå var det nok yrkesliv på meg.
For mange ryggpasienter vises ikke plagene utenpå, men med Ellen Terese kan man se at hun sliter. Hun har skoliose og nevrofibromatose. Antakelig er det nevrofibromatosen som har ført til skjevheter i ryggsøylen, ved at svulster har vokst seg inn og presset på. Hun er operert 35 ganger, og nå sier legene at det ikke er noe mer å gjøre. 29-åringen har allerede fått hard medfart i livet, og for seks år siden måtte hun slutte med den jobben hun elsket, nemlig å jobbe med barn og ungdom i skole, barnehage og på institusjon.
– Det var en sorg å miste det faste å gå til. Jeg visste jo lenge at jeg kom til å ende opp med uføretrygd, men jeg hadde fått avslag flere ganger, så det var likevel et sjokk da NAV konkluderte med at nå var det nok yrkesliv på meg, sier Ellen Terese.
Daglige smerter
Nevrofibromatose er arvelig, og sammen med skoliosen gir det henne daglige smerter, som igjen gjør henne ukonsen- trert og sliten. Medisinen fjerner bare smertetoppene, og ingen dager er smertefrie. Etter noen måneder med tunge dager i sofaen, tok hun seg likevel sammen og ringte rundt. Hun ville engasjere seg igjen. Hun elsker å spille teater. Allerede i 2009 begynte hun med teater, og for å få noe å gjøre også på dagtid, ble hun med i flere teatergrupper.
Teater som gjør inntrykk
– En av teatergruppene spiller på Blakstad for de psykiatriske pasientene der. Vi skriver stykker om psykisk helse, og publikum gråter fordi de kan kjenne seg igjen i stykket. Det er den mest positive reaksjonen vi kan få. En annen teatergruppe er ment for de som har sittet i fengsel, og som vil tilbake til samfunnet. Vi spiller for andre innsatte. Et stykke handlet om hvor vanskelig det er når far sitter i fengsel, og vi så tatoverte draps- menn sitte og gråte under stykket. Jeg har også mye kontakt med de andre i teatergruppa på fritiden. Dette har lært meg å godta alle som de er, uten fordom- mer ved å se dem som menneske – ikke som den handlingen de har begått. Folk kan forandre seg, og 90 % av de som er med i teatergruppen, har ikke tilbake- fall etter endt soning, sier Ellen Terese.
Trykk her for å bli medlem.