Den internasjonale skoliosedagen

Juni er den internasjonale skoliosemåneden, og siste lørdagen i måneden er den internasjonale skoliosedagen (som i år blir den 26. juni). Ryggforeningen i Norge ønsker å skape oppmerksomhet og har som mål om å skape bevissthet rundt diagnosen skoliose.

Vi vil at de som har skoliose skal være med på å dele sin historie med andre. Noen som er modig og ærlig om hvordan skoliose har påvirket dem kan vise andre i samfunnet med skoliose at de ikke er alene. Slik kan vi utdanne og skape mer bevissthet i samfunnet, sånn at det blir større forståelse og respekt for de som er rammet av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose er en tilstand der ryggsøyla roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Idiopatisk skoliose er den vanligste formen, men det finnes også andre typer (se mer om dette under avsnittet “Skoliose med kjente årsaker”). Innholdet i denne artikkelen handler i hovedsak om idiopatisk skoliose. Idiopatisk betyr at man ikke vet hva årsaken er.

Skoliose som opptrer i 1-4 års alderen kalles infantil og er hyppigst hos gutter. Når den starter i 5-9 års alderen kalles den juvenil og det er omtrent like mange jenter som gutter som rammes. Aller hyppigst utvikles skoliose i 10-15 års alderen og den kalles da adolescent idiopatisk skoliose (AIS). Det er i all hovedsak hos jenter at skoliosen utvikler seg så mye at den blir behandlingstrengende, dvs. ca. 8 av 10 er jenter.

Den norske stavemåten er “skoliose”, men det skrives også noen ganger “scoliose”. Det engelske navnet er “scoliosis”.

Typisk kjennetegn ved skoliose:

1. Stående

✅ Ene skulderen er høyere.

✅ Ene skulderbladet kan stikke mer ut.

✅ Ene hoftekammen kan være høyere.

✅ Bekkenet kan være forskjøvet til ene siden.

✅ Ribben kan stikke ut bak på ryggen.

✅ Midjen ser ujevn ut (mer avstand mellom arm og midje på ene siden).

✅ Overkropp er forskjøvet mer mot den ene siden.

✅ Hodet er ikke sentrert over bekkenet.

2. Fremoverbøyd

✅ Synlig ribbenshump på den ene siden ved midtryggskurve.

✅ Synlig hump på ene siden i korsryggen ved korsryggkurve.

Årsak

Til tross for internasjonal forskning er det fortsatt en gåte hvorfor noen av oss får denne typen skoliose. Hvorfor det er så store kjønnsmessige forskjeller vet man heller ikke. Hos noen kan skoliose gå i arv.

Skoliose med kjente årsaker

I tillegg til idiopatisk skoliose som er den vanligste, finnes det skoliose som har en kjent underliggende årsak. Den kan f.eks. oppstå fordi ryggen bøyer seg unna en smerte, et trykk eller et ubehag (avverging). Skoliose kan opptre i sammenheng med sykdommer som f.eks. cerebral parese, nevrofibromatose og poliolammelser som tidligere rammet mange. Skoliose kan også være medfødt.

Plager

Skoliose kan gi varierende smerter uavhengig av størrelse på kurve. Store skolioser kan medføre en alvorlig deformering av ryggsøyle og ribben, med de fysiske og psykiske belastninger og begrensinger det kan medføre utover i livet. Deformeringen kan blant annet føre til trykk på lunger og andre indre organer, nakke- hodepine, muskelplager, slitasje og stivhet. Store ubehandlede skolioser kan bli gradvis større også i voksen alder. Man vet ikke om det kan være en sammenheng mellom overgangsalder og økende plager knyttet til skoliosen. Tilleggs plager som astma, brokk og reflux (sure oppstøt) kan forekomme.

Behandling

Skoliose regnes vanligvis som behandlingstrengende ved kurver over 20 grader. Behandlingen som tilbys i Norge for å korrigere en skoliose eller hindre den i å utvikle seg mens skjelettet fortsatt vokser er korsett. Der dette ikke er tilstrekkelig vurderer man i noen tilfeller operasjon. Enkelte andre land støtter også behandling i form av individuelt tilpassete øvelser og fysioterapi. I Norge dekkes kun fysioterapi til fylte 16 år ved korsettbehandling og operasjon. Skoliosegruppa her fått gjennomslag hos NAV om at behandlingstrengende skoliose er en kronisk diagnose.

Tidligere ble skoliose behandlet med blant annet store og tunge kroppsdekkende gipskorsett og såkalte jernkorset laget av lær og metallstenger, samt ulike kirurgiske inngrep som hovedsakelig rettet opp den sideveis krummingen. I dag er korsettene lette, formet etter kroppen og er lite synlige under klær. Operasjonsmetodene som benyttes nå gir en bedre korrigering av både rotasjon og sideveis krumming enn tidligere.

Skoliosekontroll i skoliosehelsetjenesten

Tidligere ble skoliose gjerne fanget opp under de rutinemessige skoleundersøkelsene. Pr. i dag er det ingen rutinemessige undersøkelser for skoliose, og vi ser at skoliose oftest oppdages mye senere enn tidligere. Det medfører at skoliosen får bedre tid til å utvikle seg før nærmere undersøkelser og behandling kommer i gang.

Skoliosegruppa har i flere år jobbet for å få gjeninnført screening i skolehelsetjenesten. I juni 2017 var denne saken oppe i Rådet for Prioritering i Helse og omsorgstjenesten, men vedtaket der ble dessverre nei. Skoliosegruppa har i etterkant av vedtaket hatt møte med Helsedirektoratet avd. for Barne- og ungdomshelse- Skolehelsetjenesten, og samarbeider nå om informasjon om skoliose på deres nettsider.

Rull til toppen