Det er virkelig noe å feire at Ryggforeningen har kjempet for ryggpasienter i 30 år! Vi har snakket med noen av initiativtakerne til at foreningen ble etablert i 1994.
Anbjørg Erdal var en av initiativtakerne til Ryggforeningen for 30 år siden.
Med store ryggproblemer skjønte hun at man manglet en egen pasientorganisasjon som jobbet for et bedre tilbud i helsenorge. – Jeg følte ikke jeg fikk noe hjelp fra helsevesenet i Ålesund, og flyttet til Oslo i den tro at det var bedre der. Da meldte jeg meg også inn i foreningen for kroniske smertepasienter, sier Anbjørg.
Smertenomade
Vi er i begynnelsen av 1990-årene, før fritt sykehusvalg og med rigide regler for pasientbehandling. Anbjørg hadde Scheuermanns kyfose (der ryggen er skjev på en annen måte enn med skoliose), men det visste hun ikke før mange år senere, etter kne- og hofteoperasjoner var utført i 1982. Mangel på riktig medisinsk informasjon til pasienten i tide, var et gjennomgående tema i Anbjørgs sykehistorie. Problemene begynte allerede i syvende klasse, med ryggsmerter midt i ryggen, spesielt når hun satt i skoletimene. Den gang ble smertene redusert av aktivitet, så hun tenkte et yrke med bevegelse var bedre, enn yrker der man må sitte mye. Blant annet av den grunn, startet hun i sykepleien som hun kom inn på, når hun var 18 år. Men allerede ved 19 års alder fikk hun i tillegg til ryggsmerter også kroniske smerter i et kne, som satte en stopper for aktiviteter av mange slag. Det skulle ta 6 år for knesmertene ble diagnostisert og kneet operert i 1982, når hun var 25 år. I løpet av disse 6 årene, var hun allment blitt dårligere i ryggen og begynt å få smerter i hoftene, vært mye sykmeldt uten diagnoser verken for rygg eller knesmertene. Hun hadde derimot, fått en diagnose om at hun hadde en medfødt hoftefeil og startet oppbygging av alle venstre sko 2 cm, i voksen alder. Når hun etter den vellykkede kneoperasjonen i 1982, av ortopeden ble spurt om hun ønsket operasjon av hoften, svarte hun, ja, fordi problemene var for store til å starte fullt som sykepleier igjen, noe som ble fremstilt som forventet, av ortopeden et par uker etter kneoperasjonen. Rehabiliteringsopphold og lang nok sykmelding for å komme i form, etter 6 års skjevbelastning pga et skadet kne som ikke ble behandlet i tide, mente ortopeden hun ikke trengte. På denne måten ble hofteoperasjonen i 1982, skjebnesvanger, Ryggsmertene, med skjevstilling av ryggen, ble mye verre enn de hadde vært tidligere. Det hadde i tiden jeg haltet etter hofteoperasjonen, oppstått en prolaps i brystvirvelsøylen og noen år senere flere prolapser i lendevirvelsøylen. Uutholdelige ryggsmerter og stor grad av funksjonshemning ble hverdagen i en alder av 26 år. Ståing, gåing sitting førte til uutholdelige smerter etter kort tids belastning. Bare avlastning i liggende eller halvliggende stilling, reduserte smertene til en viss grad. Selv de sterkeste smertestillende medikamenter gjorde ikke det. Å jobbe som sykepleier ble imidlertid for vanskelig.
Troen min på helsevesenet, for denne type ortopediske plager, var brutt fullstendig sammen, sier Anbjørg. Hun flyttet til Oslo, men fikk egentlig ikke så mye hjelp eller forståelse av helsevesenet der heller. I foreningen for kroniske smertepasienter følte hun seg ikke helt riktig på plass. For sin egen del, var hun ikke så opptatt av smertestillende medisiner, fordi medisinene ikke hjalp henne til større fysisk aktivitet som var det hun håpet på og jobbet for. Hun hadde problemer med å holde seg oppreist, og på beina, noe de smertestillende medikamentene ikke hjalp til med. De gjorde henne bare slappere i muskulaturen og sløvere i hodet og ble forbeholdt til natten for å få sove litt. Hun var mest opptatt av å klare å holde seg oppreist. Men, i foreningen traff hun likevel likesinnede.
– Jeg traff mange som hadde ryggplager og som måtte ligge mye. Vi ble venner i en felles skjebne. Mange av dem hadde tatt flere ryggoperasjoner og var fortvilte over resultatet, sier Anbjørg.
Flere nomader
Anbjørg var ikke alene. Det pågikk en stor pasient-reisevirksomhet ut av Norge pga alvorlig ryggsykdom. Mange, ofte unge, ryggpasienter reiste fordi de ikke fikk noen form for hjelp i Norge. Reisene gikk bla til Ryggklinikken i Straengnes i Sverige, til klinikker i Tyskland, London, Belgia og Paris.
Jeg reiste også til noen av disse og endte med et flere uker langt sykehusopphold i Cuxhaven. Mine foreldre betalte prisen for oppholdet, etter at jeg hadde søkt norske myndigheter om dekning, fått avslag, anket til sosial og helsedepartementet og også der fått avslag, sier Anbjørg oppgitt. I første omgang laget de et stivt ryggkorsett av hard plast og metall til Anbjørg. Korsettet gikk fra bekkenet til brystbein og skuldre. Hun følte at det lindret smertene delvis og hjalp til bedre å kunne rette henne opp i bekken og rygg. Hun fikk treningsprogram, informasjon om avstivningsoperasjoner, operasjoner følte hun var for risikable.
Politisk arbeid
Det var i denne tiden de som var aktive i pasient-reisevirksomheten til utlandet, begynte og skjønne at «noe måtte gjøres». – Det var klart for oss, at norske politikere som hadde sittet med makten i Norge, i flere tiår, på ingen måte hadde «sørget for» den pasientgruppen vi tilhørte. Derimot så vi jo klart hva som ble gitt av våre felles skattepenger til forskning, utvikling og behandling til andre norske pasientgrupper og helseområder. Dette mente vi var dypt urettferdig. Vi forsto at i Norge er det lobbyvirksomhet fra de sterkeste pasientgruppene samt diverse sterke behandlere, som avgjør i hvilken grad et helseområde blir utviklet eller blir stående uutviklet, sier Anbjørg. Dermed måtte svært dårlige ryggpasienter, som enkeltpersoner, selv starte en kamp med norske politikere og helsepersonell.
Ønsker du å lese hele historien til Anbjørg, kan du gjøre det ved å bli medlem hos oss
Rådet for muskelskjeletthelse avholdt generalforsamling 28. mai,
og vår styreleder ble valgt som ny leder.
Rådet får ikke støtte fra det offentlige. De siste årene har de imidlertid gjennom å være godkjent som søkerorganisasjon til Stiftelsen Dam, mottatt administrasjonstilskudd for prosjekter som har blitt innvilget støtte.
Dette har bidratt til at man har kunnet lønne en administrativ leder i 50 % stilling.
Amy Martinsen har gjort en glimrende jobb som administrativ leder for Rådet, men nå har hun dessverre sagt opp stillingen sin til fordel for arbeid med doktorgraden sin.
Normann må dermed ut på headhunting.
Rådet for muskelskjeletthelse har satt opp mål for neste 4 års periode, og de politiske målsetningene er inklusjon av et eget muskelskjelettkapittel i myndighetenes strategier og utredninger, økt kunnskap om muskelskjeletthelse blant politikere og byråkrater, og en egen opptrappingsplan.
For 2024 har Rådet valgt seg ut to nøkkelsaker; rehabilitering og kvinnehelse.
Grunnen til at jeg sier «igjen», er at det frem til 2015 var en diagnosegruppe for Tarlov cyster (TC) og arachnoiditt i Ryggforeningen. I 2015 valgte de å etablere en frittstående forening, i det daglige kalt TARAK Norge.
TC og arachnoiditt er sjeldne diagnoser, og følgelig har det ikke vært noen stor forening. Med få mennesker er det også utfordrende å finne frivillige som vil påta seg ansvaret å drive foreningen videre. TARAK Norge har derfor blitt avviklet, men fire medlemmer inkludert meg, ønsket å videreføre arbeidet i en diagnosegruppe organisert under Ryggforeningen i Norge (RiN).
Fordelen med å organisere seg som en diagnosegruppe inn under RiN er at vi ikke trenger å tenke på drift, økonomi og formelle krav til å drive en forening, men kun ha fokus på å gjøre diagnosene mer kjent blant helsepersonell, arbeide for behandlingstilbud i Norge, og sertifisere likepersoner som har erfaring med TC og arachnoiditt selv.
Sjelden diagnose og lite fagmiljø
Siden lidelsene er sjeldne, er det også mangel på fagkompetanse til å behandle dette. Det mangler kliniske retningslinjer for behandling og det er lite forskning / studier / dokumentasjon som er publisert på området. Opp igjennom årene har de som har hatt økonomisk mulighet til det, eller som har fått dekket operasjon gjennom sin helseforsikring, reist til utlandet for behandling. Da mange med langvarige smertetilstander har brukt opp sykemeldingsperioden sin, og er enten på AAP eller blitt uføre, er et tilbud i utlandet per definisjon ikke tilgjengelig av økonomiske årsaker. Det er derfor viktig at vi har nevrokirurger på sykehus her hjemme i Norge som har oppdatert kunnskap og kompetanse på kirurgisk behandling. Det er også viktig at spesialisthelsetjenesten anerkjenner og er obs på at symptomatiske Tarlov cyster som trykker på nerverøttene i korsbeinet kan være årsaken til smerter og plager. Her har diagnosegruppen vår en jobb å gjøre.
Fakta om Tarlov cyste
Tarlov cyster (TC) kan oppstå langs hele ryggraden. TC sees oftest i sacrum (korsbeinet). Er cystene i hodet, kalles de arachnoidalcyster. TC sprer seg oftest ut fra de bakre nerverøttene i ryggraden. Cystene er fylt med cerebrospinalvæske og ligger inne i spinalkanalen. TC har også alltid et nervefilament i cysteveggen. Sakrale TC ligger i korsbenet i området S1 til S5. Det er disse cystene som oftest gir symptomer. Det er vanlig å ha flere cyster. Oftest er det kvinner mellom 30–60 år som rammes av symptomatiske Tarlov cyster. Det antas at cystene er medfødt eller oppstår etter en ulykke eller en spesiell hendelse, f.eks. fall og bilulykker, overdreven løfting, fødsler og epiduralinjeksjoner. Symptomatiske Tarlov cyster kan være både smertefulle og invalidiserende. Symptomene likner på dem man kan få av prolaps, bukning eller lignende som trykker på en nerverot, herunder smerter i lavrygg og sete med utstråling, nevrologisk dysfunksjon som unormal følesans i bein og føtter, muskelsvakhet, mangel på reflekser, blære- og tarmforstyrrelser og problemer med å sitte eller stå. Kors- og halebeinsområdet er ofte hovent, ømt og sårt, og man kan ha følelsen av å sitte på en stein. Man kan kjenne en brennende følelse i halebeinsområdet, spesielt når man bøyer seg, og ha vaginale og/eller rektale smerter og smerter i magen. Seksualfunksjonen og -følelsen kan bli påvirket. På grunn av trykkforandringer i spinalvæsken kan man få hodepine. Andre betegnelser som brukes om Tarlovs cyster, er meningeal, arachnoid, perineural, sakral eller nerverot cyste. Diagnostiseres ved hjelp av MR og/ eller CT-Myelografi (en test der fargestoff sprøytes inn i spinalkanalen, kan vise hvordan cerebrospinalvæsken flyter mellom subaraknoidalrommet i ryggraden og cystene). Radiologer over hele verden er lært opp til å beskrive Tarlov cyst; Cyster identifisert, men det er lite sannsynlig at de er årsaken til smertene / «ikke symptomatisk». Dette er trolig årsaken til at så mange TC pasienter bruker lang tid i systemet for å få stilt diagnosen og for å bli tatt på alvor. Årsakene til at vi med symptomatiske TC ikke blir tatt på alvor i helsevesenet, kan være at rundt 5 % av befolkningen har TC på en eller flere sakrale nerverøtter, og de fleste av dem gir ikke symptomer.
Behandling
For behandling av symptomatiske TC må du henvises til spesialisthelsetjenesten, primært nevrokirurg. For å beskrive hva slags behandlingstilbud som eksisterer, har vi valgt å illustrere det som en behandlingstrapp:
2. Punktering av cyste (nål) / Needle Aspiration. I utgangspunktet gjøres dette for å få bekreftet at cysten(e) er årsaken til symptomene.
3. Punktering av cyste (nål) og fyller cyste med medisinsk lim for å forhindre at cysten fylles opp igjen med cerebrospinalvæske. Omtalt som AFGI, forkortelse for «Aspiration & Fibrin Glue Injection». (ikke medisinsk anerkjent betegnelse). Prosedyren brukes til behandling av TC ved først å aspirere (ta ut) CSF (cerebrospinalvæske) fra Tarlov-cysten(e) og deretter injisere fibrinlim som tetningsmiddel for å lukke adgangen i cystens hals og forhindre at CSF fyller cysten på nytt.
4. Åpen kirurgi: pasienten legges i narkose og en gjør et kirurgisk inngrep. En tømmer cysten(e) og legger på en forsterkende «membran» rundt nerveroten for å forhindre at cysten fylles igjen.
Hvem har vi hørt om og som behandler TC per i dag?
Dr. Frank Feigenbaum ved Aimis Spine på Kypros.
Dr. Jan-Peter Warnke, Paracelsus Kliniken, Tyskland.
Dr. Kyrre Pedersen, Sopiahemmet, Stockholm I Norge er det et par nevrokirurger som har vært omtalt i forbindelse med kirurgisk behandling av TC:
Dr. Tor Brommeland, Sørlandet sykehus og OUS
Dr. Jarle Sundseth, Rikshospitalet Brommeland deltok på et faglig seminar sammen med Dr. Feigenbaum høsten 2023, i regi av TARAK Norge. Han har operert pasienter med TC relativt nylig.
Hva er arachnoiditt?
Betennelse i hinnen nederst i spinalkanalen. Den spinale arachnoiditten kan forårsakes av ryggoperasjoner og av visse kontrastmidler. (kilde: Store medisinske leksikon) Arachnoiditt er en svekkende tilstand preget av alvorlig stikkende og brennende smerte og nevrologiske problemer. Det er forårsaket av en betennelse i arachnoid-slimhinnen – en av de 3 foringene som omgir hjernen og ryggmargen. Denne betennelsen forårsaker konstant irritasjon, arrdannelse og binding av nerverøtter og blodårer. Det dominerende symptomet på arachnoiditt er kroniske og vedvarende smerter i korsryggen, underekstremitetene eller, i alvorlige tilfeller, i hele kroppen. Andre symptomer kan omfatte: Prikking, nummenhet eller svakhet i bena, blæredysfunksjon, alvorlige skytesmerter (som noen sammenligner med en følelse av elektrisk sjokk). De fleste med arachnoiditt er arbeidsufør og har betydelig funksjonshemming. Denne lidelsen kan være svært ødeleggende, siden smerten er konstant og vanskelig.
(3) Det finnes ingen kur mot arachnoiditt. Symptomatisk behandling.
KILDER:
1) Manuellterapeutenes blad, muskel&skjelett nr. 3, september 2009: Fakta om Tarlovs cyster, basert på en artikkel av Inger Ljøstad og Vigdis Thompson i Ryggstøtten nr. 2/2008
2) Ryggstøtten nr. 4/2009: Om Tarlov cyster, av Heidi Evensen
4) Surg Radiol Anat. 2021; 43(6): 855–863. Publisert på nett 2021 16. januar doi: 10.1007/ s00276-020-02644-y Global forekomst av spinale perineurale Tarlovs cyster og deres morfologiske egenskaper: en metaanalyse av 13 266 personer Tomasz Klepinowski, Wojciech Orbik , og Leszek Saga
25 år gammel innså tannlege Karine Jensen at hun måtte kaste inn håndkleet og omskolere seg. Først dro hun på rehabilitering.
“Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet.
De fleste var 50+ i alder, og noen hadde store problemer bare med å gå og sitte på en stol”, sier den livsglade jenta.
Karine var 70 grader skjev da hun ble operert for første gang.
Diagnosen ble oppdaget tilfeldig ved en feriereise til Tyrkia, rett før hun skulle konfirmeres.
Da bunaden skulle tilpasses og frisyren skulle legges var ryggproblemene tydelige.
Både frisørdama og hun som sydde bunaden min lurte på om jeg kunne stå og sitte helt rett, da skuldrene mine hadde så forskjellig høyde at alt bare ble skjevt, sier Karine.
Skoleflink og optimistisk
Selv om hun til sammen var borte over tre måneder fra skolen under videregående på grunn av to ryggoperasjoner, klarte Karine å fullføre skolegangen uten store problemer. Hun gikk rett videre på studier, og utdannet seg til tannlege. I en alder av 23 år startet hun i arbeidslivet.
Jeg har alltid vært glad i skole, og hadde ingen problemer med å gå rett på utdanning etter videregående. Legene hadde sagt at jeg kunne bli det jeg ville, så lenge jeg ikke hadde vondt. Da jeg valgte utdanning var jeg bare 18 år, og som mange andre i den alderen tenkte jeg ikke på konsekvensene, sier Karine. Det eneste hun var fast bestemt på, var å jobbe med å hjelpe mennesker. Det skjønte hun allerede da hun selv var pasient og ble skoliose operert som 17-åring. Jeg visste om at jeg hadde en alvorlig rygg-diagnose, men hadde jo aldri vært noe plaget etter operasjonene. Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å bli mer plaget når jeg ble gammel. Det å bli plaget i så ung alder kom som et stort sjokk, og jeg gikk fra å kunne gjøre hva hun ville til å nesten ikke klare noe som helst, sier Karine.
Livet på vent
Etter 18 måneder som tannlege sa det stopp, og livet ble satt på vent. Det samme ble hus drømmen med samboeren. Hun ble 100 % sykemeldt høsten 2023. Karine slet mye med smerter, spesielt i nakke-skulder-regionen, og måtte ta smertestillende tabletter flere ganger daglig for å klare å komme seg gjennom dagen. Det var som regel ikke før hun kom hjem fra jobb, at hun kjente på hvor mye smerter hun egentlig hadde. Lange, hektiske dager kombinert med en statisk arbeidsstilling var nok ikke det mest gunstige, sier Karine. Dagen etter at hun ble sykemeldt, ringte de og tilbød henne plass på et rehabiliteringssenter.
Det var jo perfekt timing. Jeg skjønte ikke engang hvem jeg snakket med på telefonen først, og skjønte hvert fall ikke hva jeg hadde takket ja til, men jeg følte at jeg ikke akkurat hadde noe å tape på det. Det å få hjelp så raskt som jeg gjorde, har betydd utrolig mye for meg, sier Karine.
Sammen med gamlingene Det tok litt tid før Karine ble husvarm på institusjonen. – Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet. Å skulle bli innlagt på et rehabiliteringssenter var det siste jeg tenkte jeg skulle gjøre. Jeg visste jo nesten ikke hva det var for noe, og tenkte at dette bare var for eldre mennesker, sier Karine. Også de andre pasientene reagerte på at hun var så ung. De trodde hun var ansatt der! Men, hun kom raskt inn i rutinene. Opplegget var individuelt tilpasset, og hun følte at hun ble tatt på alvor. – Jeg likte veldig godt at det var et individuelt tilpasset opplegg, for det var jo helt åpenbart at det var mange forskjellige pasienter der med ulike behov. Det var spesielt å sitte på gruppeundervisningene som en pasient, og høre om mye av temaer som jeg kunne fra før gjennom utdanningen. Det å sitte på «andre siden av bordet» som pasient, var noe helt annet, sier Karine.
Sammen med gamlingene
Det tok litt tid før Karine ble husvarm på institusjonen. Jeg følte meg veldig malplassert i starten av rehabiliteringsoppholdet. Å skulle bli innlagt på et rehabiliteringssenter var det siste jeg tenkte jeg skulle gjøre. Jeg visste jo nesten ikke hva det var for noe, og tenkte at dette bare var for eldre mennesker, sier Karine. Også de andre pasientene reagerte på at hun var så ung. De trodde hun var ansatt der! Men, hun kom raskt inn i rutinene. Opplegget var individuelt tilpasset, og hun følte at hun ble tatt på alvor.
Jeg likte veldig godt at det var et individuelt tilpasset opplegg, for det var jo helt åpenbart at det var mange forskjellige pasienter der med ulike behov. Det var spesielt å sitte på gruppeundervisningene som en pasient, og høre om mye av temaer som jeg kunne fra før gjennom utdanningen. Det å sitte på «andre siden av bordet» som pasient, var noe helt annet, sier Karine.
«Bare å trene»
Å være en ung ryggpasient i dagens helsevesen har ikke vært enkelt. Karine sukker oppgitt over alle de gangene hun har fått høre at det «bare» er å trene (mer). – Jeg har opplevd å ikke blitt sett og forstått av helsevesenet flere ganger, og vært innom flere fagpersoner som omtrent verken har tatt eller sett på ryggen min. Jeg har fått høre gjentatte ganger at «du MÅ trene mer», og at det vil hjelpe å gå en tur ut i skogen. Jeg vet selvfølgelig at dette er helt essensielt, men jeg trengte mer enn dette, sier Karine som også opplevde «bare trenings»-ideologien også på rehabiliteringen. – Jeg ble litt møtt med holdningen om at «trening løser alt», og følte jeg kanskje ikke kom helt gjennom når jeg uttrykte mine behov for flere behandlingsalternativer hos fysioterapeut. Jeg forsøkte å si fra om at jeg trengte hjelp til å løsne opp noen svært stramme og vonde punkter i nakke-skulder-regionen, men fikk ikke dette gjennom på rehabiliteringsstedet. Da måtte jeg oppsøke en privat massasje-klinikk like i nærheten av rehabiliteringssenteret, og betale dyrt av egen lomme for å løse opp muskelknuter og stram muskulatur.
Det hjelper ikke bare å behandle enkeltdeler av kroppen, og å si at alt vil løse seg ved hjelp av mer trening, sier hun.
Ny utdanning
Etter endt rehabilitering var Karine usikker på veien videre, men var sikker på at hun nå var klar for en forandring. Hun fikk oppfølgingstimer hos både fastlege og fysioterapeut, og tok også kontakt med en karriereveileder. Det siste jeg vil er å havne utenfor arbeidslivet. Jeg vet at det er mye jeg kan og vil gjøre, og ønsker fortsatt å jobbe med å hjelpe mennesker. For meg er det viktig å gå til en jobb jeg trives i og mestrer, selv med en litt dårligere rygg. Jeg ønsker også å kunne bruke noe av den erfaringen jeg har fra tidligere til å kunne hjelpe andre, sier Karine. Planen er nå omskolering til å bli helsesykepleier, men veien dit er lang. Det er jo en ny masterutdanning, så det vil ta en del år. Men jeg er fortsatt ung, og har hele livet foran meg. Som helsesykepleier jobber man mye forebyggende rettet mot spesielt barn og unge. Noe av det fineste med å jobbe som tannlege har vært å jobbe med barn og unge, sier Karine. Jeg tror jeg vil få bruk for mye av den kunnskapen fra utdanningen jeg allerede har, samt erfaringene jeg har som ung rygg-pasient.
Ny runde?
Etter rehabiliteringen var hun gjennom en ny kontroll og et nytt røntgenbildet på Rikshospitalet. Det viste et knekt stag i ryggen. Overlegen på ortopedisk foreslo en ny operasjon, men det sitter langt inne for Karine. – Jeg har ikke lyst til å operere igjen med mindre det er eneste utvei for å bli bedre. Foreløpig er planen omskolering, fokus på mer styrketrening rettet mot rygg, samt CT-røntgen av ryggen før ny oppfølgings time på Rikshospitalet om et par måneder, sier hun bestemt. At folk synes synd på henne, vil hun ikke ha noe av: Jeg møter folk som sier at det er så synd at jeg har «kastet bort» fem år på å studere til et yrke som jeg ikke kan jobbe i, men jeg syns ikke de årene har vært bortkastet. De har ført meg dit hvor jeg er i dag, og jeg ville ikke vært foruten de erfaringene jeg har fått. Jeg har også blitt kjent med så mange fine mennesker, og møtt noen av de som jeg i dag har som mine nærmeste venner. Faget jeg har studert syns jeg har vært veldig interessant, og så skal man ikke se bort fra at jeg kanskje blir å jobbe som tannlege igjen i fremtiden dersom ryggen tillater det. Det gjelder å se på mulighetene fremfor begrensningene. Jeg har aldri gitt opp, og jeg tror det er det som har ført meg dit hvor jeg er i dag. Jeg har å forsøke å se på det positive i hver ting, og å tenke at alt skjer for en grunn, avslutter Karine.
Bildet viser ryggsøylen til Karine slik den er nå, etter å ha gjennomgått to store operasjoner. Bildet til høyre viser ryggen til Karine før operasjonene.
INVITASJON TIL SKOLIOSETREFF FOR BARN OG UNGE 13.-15. SEPTEMBER 2024 Sted: Clarion Hotel Tollboden, Tollbugaten 43, DRAMMEN
Skoliosegruppa har igjen gleden av å invitere til skoliosetreff for barn og ungdom med pårørende, denne gang i Drammen på Clarion Hotel Tollboden, sentralt på Strømsø.
Hotell sentralt i Drammen | Clarion Collection Hotel Tollboden (strawberry.no) I år vil vi starte med registrering fredag fra kl. 18. Det blir servert et varmt kveldsmåltid til alle kl. 1900.
Gi beskjed dersom dere ankommer senere.
EGENANDELEN ER KR. 1.000 FOR BARN/ UNGDOM, OG 1.200 FOR FORELDRE/PÅRØRENDE. Denne egenandelen er for hele oppholdet for medlemmer i Ryggforeningen. Du får to overnattinger, alle måltider fra fredag kveld t.o.m. lunsj søndag, samt tilgang til foredrag og alle aktiviteter for de unge i det oppsatte programmet. Alle som deltar skal ha betalt medlemskontingent for 2024. I år vil vi gi reisestøtte til dere som har store reisekostnader. Vi dekker reiseutgifter som overstiger 1000 kr. pr. person (billigste reisemåte) med inntil 1500 kr. i reisestøtte. Dersom noen skulle få ekstra kostbar reisevei fra der de bor, ta kontakt med Ryggforeningens kontor. (Flybilletter o.l. må dokumenteres på reiseregning). Reisestøtte kan ikke kombineres med tilskudd som eventuelt lokalavdelinger bidrar med. Påmelding til treffet via internett på følgende lenke:
Husk å fylle ut ett skjema for hver deltaker. PÅMELDINGSFRIST: 12 AUGUST. 2024. Først til mølla prinsippet gjelder, og det er begrenset med plasser. Det er bindende påmelding etter at påmeldingsfrist har utløpt. Håper vi har fått laget et program med faglig innhold og aktiviteter som er av interesse. Vi synes også det er viktig å sette av god tid til det sosiale, erfaringsutveksling og likepersonsamtaler. Se program for helgen på her og praktisk informasjon om transport m.m.
Vi i Ryggforeningen avdeling Rogaland har gleden av å invitere til en liten tur til Solastranden mandag den 17 Juni kl 18.00 med påfølgende kaffe/te/kake og drøs inne på Sola Strandhotell etter endt tur.
Oppmøte på parkeringsplassen ved hotellet.
Vi kan også dele oss i grupper, etter hvor langt en vil gå, hvis dette er ønskelig.
Ønsker du ikke å gå på tur, men vil være med på kafèen, kan du møte opp på Sola Strandhotell kl 19.00, så vil det være noen fra styret der da.
Dette arrangementet er også for familie og venner av medlemmer i ryggforeningen i Rogaland.
En trenger ikke selv være medlem for å delta. Til flere vi er, dess kjekkere er det.
Vi i ryggforeningen spanderer kaffe/te/kake etter endt tur.
Ryggforeningen deler også Kiropraktorforeningens bekymring.
Vi erfarer at mennesker som har lav inntekt ikke har økonomi til å oppsøke helsehjelp, og at fysioterapeuter med driftstilskudd prioriterer pasienter som er utskrevet fra sykehus til fordel for de som har langvarige og kroniske plager.
Vi benytter informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vår bruk av informasjonskapsler.JEG FORSTÅR
