Da Eline Hørte var 13 år, klarte hun ikke lengre å være med på fritidsaktiviteter som hennes jevnaldrende var med på.
– Jeg fikk påvist skoliose. Fra jeg fikk diagnosen til jeg ble operert på Rikshospitalet gikk det ett år.
I denne perioden forverret skjevheten i ryggen min seg fra 15 grader til 87 grader.
Måtte reopereres
Siden skoliosen til Eline var så aggressiv, fikk hun aldri tilbud om korsett. Eneste løsning var operasjon, og i 2016, da hun var 14 ble hun operert første gang. Det ble ikke vellykket. Ryggen var omtrent 47 grader skjev etter operasjonen, og hun mistet signalene til noen av nervene i foten. I 2019 ble hun reoperert, men i forkant kom legene med en klar oppfordring.
Alle sa at jeg måtte trene. Jeg hatet jo å trene, men siden alle sa det, så måtte jeg jo. Jeg følte meg sterk og i god form
før operasjonen, og nedturen var stor da jeg begynte opptrening etter operasjonen. Jeg var så utrolig svak og langt nede. Men, ting blir jo bedre, og i ettertid ser jeg jo at jeg kom meg mye raskere etter operasjon nummer to, nettopp fordi jeg var så godt trent før jeg ble operert, sier Eline.
Bekymret for arr
Som andre tenåringer var Eline bekymret for arrene hun skulle få etter operasjonen, og hun spurte ei eldre jente som hadde vært gjennom operasjon. Jenta sa at hun ville tenke annerledes om det om noen år, men det trodde ikke Eline noe på.
Nå ser jeg jo at hun hadde rett. Jeg synes faktisk arret mitt er fint. Det minner meg på om hvor tøff jeg har vært som har gått gjennom dette. Før den første operasjonen spurte jeg kirurgen min om andre ville kunne se skoliosen etter operasjonen, og han svarte at de som så det, var de som var ekstra interessert i meg, ler Eline.
Tapte år
Nå har Eline en rygg som er 17 grader skjev og et nesten usynlig arr på ryggen.
Hun lever godt med ryggen sin, men synes det er vemodig at hun tapte så mye i ungdomstiden.
Jeg ble jo operert i 8. klasse og første året på Videregående, så jeg mistet den tiden der man skulle bli kjent og få nye venner. Jeg følte meg utenfor og var mye hjemme fordi jeg var syk. De andre glemte jo at jeg var der, og glemte å invitere meg på ting. De forstod det jo heller ikke, fordi jeg så frisk ut, så de misunte meg som kunne være hjemme mens de andre måtte på skolen. Sannheten var jo at det var ingen andre steder jeg heller ville være, enn i den mattetimen. Jeg brukte et halvt år på Videregående, og måtte i stor grad klare meg selv, sier Eline.
Personlig trener
Nå er Eline Personlig Trener og drømmer om å jobbe på et treningssenter som er for alle, ikke bare funksjonsfriske.
Alle med skoliose får beskjed om å trene, men ingen jeg snakket med på trenings- sentrene visste hvordan. Av fysioterapeuten fikk jeg bare et ark med tegninger av øvelser. Etter operasjonen, full av skruer og stenger, var jeg kjemperedd for å trene slik at jeg gjorde vondt verre. Jeg tenkte at det beste var å ligge på sofaen, men så begynte jeg i det små, med lette vekter, sier Eline som nå kan løfte 150 kilo i en av styrkeøvelsene sine. Progresjonen ga henne ikke bare mer treningsmotivasjon, den motiverte henne til å gi kunnskapene videre til andre som sliter med ryggen.
Det er så viktig å komme til en som gjør deg trygg på treningen. Å vite hva man skal gjøre, gir motivasjon. Man ser at man blir bedre og får mindre vondt. Trening påvirker jo ikke skjevheten, men det er mye man kan gjøre for å styrke musklene rundt, sier Eline som nå ønsker å bygge på utdanningen med mentaltrening og trening spesielt myntet på muskel og skjelett.
