Hvorfor får vi ryggplager - og hva kan vi forvente videre?
De siste årene har forskning gitt oss mye ny kunnskap om ryggplager, men det er fortsatt mye vi ikke vet.
Forekomst og årsak
Ryggplager er svært vanlig og rammer de aller fleste på et eller annet tidspunkt i livet. Plagene oppstår som oftest i korsryggen. Kvinner er noe mer utsatt enn menn, og forekomsten øker med alderen, særlig mellom 40 og 80 år.
Årsakene til ryggplager er fortsatt ikke fullt ut forstått. Det er likevel bred enighet blant forskere og klinikere om at tilbakevendende og langvarige ryggplager er en kompleks tilstand, der flere faktorer påvirker både smerteopplevelse og funksjonsevne. Ryggplager kan deles inn i tre hovedkategorier:
- Uspesifikke ryggplager Hos de aller fleste, omtrent 80-90%, finner man ingen klar forklaring på årsakssammenhengene. Det antas imidlertid at muskler og skjelett spiller en viktig rolle.
- Ryggplager med nerverotsmerter Rundt 5-10% av personer med ryggplager har nevrologiske symptomer, som isjias eller spinal stenose. Disse plagene antas å skyldes påvirkning av en nerverot.
- Ryggplager med spesifikk underliggende årsak Rundt 1-5% av personer med ryggplager har en spesifikk underliggende årsak til ryggplagene, som for eksempel brudd, infeksjon eller revmatisk sykdom.
I tillegg til fysiske faktorer, har også psykiske og sosiale faktorer, andre samtidige helseplager og hvordan man håndterer smerte mye å si for hvordan ryggplager utvikler seg og oppleves.
Prognose
De aller fleste tilfeller av akutte ryggplager bedres betydelig av seg selv innen seks uker, og etter et år er smerteintensiteten ofte lav. Omtrent 70% av dem med akutte ryggplager opplever rask bedring. Blant personer med langvarige ryggplager forventes rundt 30% å ha et smerteforløp som tilsier bedring, mens 40-50% har et vedvarende og svingende smerteforløp.
Flere faktorer virker å være forbundet med økt risiko for langvarige smerter og nedsatt funksjon: smerter i flere deler av kroppen, dårlig fysisk funksjon, høy smerteintensitet, lang smertevarighet, høye nivåer av depresjon og/eller angst, tidligere episoder med ryggplager og det å ha lite hjelpsomme måter å takle smerte på.