Den gode ryggundersøkelsen
Ryggsmerter er noe de fleste av oss vil oppleve i løpet av livet. Heldigvis er det som oftest ufarlig, selv om det kan være både plagsomt og bekymringsfullt. Når du går til en behandler med ryggsmerter, er målet med undersøkelsen å finne ut hva smertene skyldes, og hvordan du best kan få hjelp. En god ryggundersøkelse handler om å forstå deg, kroppen din og hverdagen din.
Den viktige samtalen
Den viktigste delen av undersøkelsen er samtalen. Her vil behandleren spørre hvordan smerten begynte, hvor det gjør vondt, hvordan smerten kjennes ut, hva som gjør det verre eller bedre, og hvordan det påvirker deg i hverdagen. Samtidig vil behandleren være oppmerksom på det vi kaller «røde flagg» – tegn på at det kan være noe mer alvorlig, som for eksempel problemer med å kontrollere blære eller tarm, høy feber, plutselig kraftsvikt i beina, nylig traume eller kjent kreftsykdom.
Den fysiske undersøkelsen
Etter samtalen følger en fysisk undersøkelse. Behandleren kan se på hvordan du står og beveger deg, kjenne på ryggen din og teste bevegelighet, styrke, reflekser og følelse i huden. Målet er å finne ut om det er tegn på at muskler, ledd eller nerver er påvirket. Når man kombinerer det du forteller med funnene i undersøkelse, får behandleren et godt bilde av hva som kan være årsaken til smertene dine.
Trenger jeg MR eller røntgen?
Mange tror at man må ta MR, CT eller røntgen for å finne ut hva som er galt med ryggen. Men i de aller fleste tilfeller hjelper det lite. Bildene viser sjelden hvorfor du har vondt, og behandlingen blir ofte den samme med eller uten bilde. For de fleste holder det med en god samtale og en grundig undersøkelse. Mange voksne som tar bilde får påvist såkalte «forandringer» som slitasje, skivebukninger eller prolaps. Dette høres kanskje alvorlig ut, men det er helt vanlige funn – også hos folk som ikke har vondt i ryggen. Faktisk har omtrent 6 av 10 middelaldrende uten ryggsmerter slike funn på MR.
Å ta bilde «bare for sikkerhets skyld» kan gjøre mer skade enn nytte. Bildene kan vise ufarlige funn som skaper unødig bekymring, og forskning viser at unødvendig bildediagnostikk kan føre til mer bruk av helsetjenester, økt sykefravær, flere symptomer, og i noen tilfeller unødvendige operasjoner. Derfor bør bildediagnostikk bare brukes når det virkelig trengs – som ved mistanke om en alvorlig tilstand eller hvis man vurderer operasjon. Den viktigste informasjonen får behandleren din gjennom å lytte til deg og undersøke deg – ikke gjennom et bilde.
Sjeldent en «eksakt» diagnose
I de fleste tilfeller finner man ikke en eksakt årsak til ryggsmertene. De fleste har det vi kaller «uspesifikke ryggplager». Det kan høres litt vagt ut, men det er faktisk gode nyheter, det betyr at smertene ikke er farlige. Slike plager går som regel over av seg selv, eller blir bedre med bevegelse og eventuelt litt støtte fra en behandler.
