De siste årene er nåløyet for å få plass på en rehabiliteringsinstitusjon blitt mindre, og pasienter rapporterer om at det er blitt betydelig vanskeligere i løpet av 2024. Helseforetakene ønsker tydeligvis ikke lengre å betale for at pasienter skal bli behandlet andre steder på deres regning. Ryggforeningen har fått tilbakemeldinger både fra pasienter og leger om at mange nå får avslag på søknader om rehabiliteringsopphold. Også stortingspolitikere får tilbakemeldinger fra misfornøyde pasienter.
- Det er redusert masse på rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Dessverre. Det var gjennomgangsmelodien i hele budsjett høringen på helse sier Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti.
- Dette er en «villet» politikk i signalene som blir gitt til helseforetakene fra regjeringen tenker jeg. Trist for pasientene, og dårlig økonomi for samfunnet fordi en satser stort på behandling. Jeg mener den ikke er fullført før man også er rehabilitert, sier Bollestad som ikke har stor tro på at Stortinget klarer å snu denne utviklingen:
- Stortinget er opptatt av dette, men så lenge regjeringen skaper flertall med SV så er det vanskelig å få flertall for noe annet.
60 % private aktører
Hele 60 % av rehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten leveres av private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter som har avtaler med de regionale helseforetakene, Virke representerer flertallet av disse, og Vibeke Johnsen i Virke sier at de allerede i dag merker en omlegging.
Vi har sett en tydelig nedgang i antall pasienter som henvises til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for arbeidsrettet rehabilitering, som jo var et tilbud som Stortinget har vært tydelig på at skulle prioriteres. Dette gjorde de i tilknytning til behandlingen av helse- og samhandlingsplanen i våres, sier hun. At færre henvises til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, tror Johnsen kan skyldes at RHFene allerede nå har begynt å følge opp de politiske signalene om at mer rehabilitering skal skje ute i kommunene. Når Helseforetakene nå skal ha rehabiliteringen ut på anbud, vil pasientene virkelig få merke at nåløyet er blitt smalere:
Helse Sør Øst og Helse Midt har lyst ut nye anbud innenfor rehabilitering. Det har vi ventet på, for avtalene begynte å bli gamle. Men vi synes det er bekymringsfullt at Helse Sør Øst tar ned volumet de ønsker å kjøpe med 30 %. Det er også en nedgang i volumet i Helse Midt. I tillegg vil helseforetakene at det skal være kortere opphold, mer dagbehandling og færre døgn. Vi mener at denne dreiningen ikke bygger på forskning, og vi vet ikke rehabiliteringseffekten for pasientene av dette, sier Johnsen.
Et forsømt felt
Rehabiliteringstilbudet i Norge er et mange tiår lang klagesang. Allerede i 1999 kom Stortingsmeldingen «Ansvar og meistring» som pekte på manglende koordinering og uklare ansvarsforhold. I 2017 kom en opptrappingsplan for rehabilitering, der kommunene skulle rustes til å ta imot flere pasienter på en bedre måte. I år konkluderte Riksrevisjonen med at ingenting er blitt bedre siden 2012. De fleste kommunene manglet gode rehabiliteringstilbud, og 60 % av kommunene synes det er vanskelig å tilfredsstille kravene. De mangler både kompetanse og ressurser. Rehabilitering er et av helsevesenets svakeste områder, sa Riksrevisoren. Omtrent samtidig kom det en ny Helse- og samhandlingsplan som sa at rehabiliteringen skulle inn under Helsefellesskapene. Det kan gjøre koordineringen bedre, men pengene glimrer med sitt fravær.
Vi ser ikke mer penger til rehabilitering i kommunene i statsbudsjettet, sier Vibeke Johnsen i Virke.
Behovet skjules
Ann Kristin Bakke i Revmatikerforbundet har erfart at det er blitt mye vanskeligere for deres medlemmer å få innvilget rehabiliteringsopphold de siste månedene. Det er blitt mye vanskeligere. Flere blir avvist. Det er en utfordring, for får man avslag, faller man også ut av ventelistene. Da synes man ikke lenger i systemet. Nå er vi veldig bekymret for signalene vi får om kutt i rehabiliteringen. Det gjelder også kutt i antall dager per opphold. Det går ut over pasientene, om man blir frarøvet muligheten til å ha et så godt liv som mulig. Nå er det veldig viktig at flere er OBS på dette, sier Bakke.
Nye Avtaler
I mars kom Helse- og omsorgsdepartementets med en ny plan for rehabilitering i den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen. Riksrevisjonen kom raskt med knusende kritikk av planen, og pasientorganisasjoner har gått skytteltrafikk mellom Stortinget og Departementet i håp om å få gjennomslag.
Alle rehabiliteringsinstitusjoner har fått sagt opp sine avtaler med de to helseforetakene, med sikte på fornyede avtaler fra 2026. De nye utlysningene for anbudsprosessene viser et tydelig nedtrekk i antall døgn. For Unicare Hokksund viser tallene en tydelig tendens.
I nytt anbud skal døgnplasser ned med 111.626 døgnplasser (fra 367.678 til 256.052) og av disse 256.052 er 137.050 gjort om til dag med overnatting. Det vil si at pasientene ikke skal ha et definert helseproblem som krever helsepersonell på kveld/natt. Dette virker noe underlig på oss. Vi har pasienter som ikke krever sykepleietilsyn på kveld og natt, men det er vanskelig å definere på papiret. Ofte skjer det oppdukkende forhold. I tillegg reduseres oppholdstid fra maksimalt 21 døgn til maksimalt 10 virkedager. Dette gjør at pasienten vil ha dårligere helsetilstand og funkjsonsnivå når de skrives ut fra oss, og at kommunen må håndtere dårligere pasienter tidligere enn før, sier Pål Stenbro i Unicare Hokksund.
Skyter seg selv i ryggen
MS-forbundet er en av pasientorganisasjonene som har kjempet hardt mot Helseforetakenes planer om å kutte i døgnrehabiliteringen. De reagerer spesielt på at grunnlaget for denne endringen er dårlig fundamentert:
Vi mener at behovsvurderingen Helseforetakene baserer seg på er svak og lite faglig rettet. Det står lite om behovene til for eksempel vår pasientgruppe. Heller ikke fagplanene som ligger til grunn for vurderingene sier noe om disse behovene, sier Magne Wang Fredriksen i MS-forbundet. Han mener det å overlate rehabiliteringsansvaret til kommunene eller sykehusene er å «skyte seg selv i ryggen».
Sykehusene og kommunene har ikke den kompetansen eller de ressursene som skal til, og det vil ta tiår å bygge opp denne kompetansen, noe de ikke har noen plan for. Helseforetakene vil prioritere pengene til sin interne drift, men kostnadene vil komme et annet sted, sier Fredriksen.
Kritisk for institusjonene
Pål Stenbro i Unicare Hokksund sier at de opplever en klar nedgang av henvisninger, og en økning av avslagene i 2024. Hans uttalelser er basert på Unicares erfaring knyttet til deres sentre i Helse SørØst og Helse Midt.
Nedgangen gjør at flere av våre enheter ikke fyller avtalen sine i 2024. Helse Sør-Øst har også avslått våre søknader om å endre volum mellom delytelsene, fordi det har vært mange henvisninger på enkelte ytelser. Konsekvensen av det er at pasienter som har fått plass må utsettes til neste år.
Betyr dette at plasser står tomme hos dere?
Ja, plasser står tomme da den kategorien man har søknader på er oppbrukt for året, også er det for lite på de andre. Det er i år veldig mange av institusjonene som sliter med å fylle avtalene, som følge av Helse Sør-Øst sin endring av praksis. Alle år tidligere har vi REHABILITERING Vi mener at behovsvurderingen Helseforetakene baserer seg på er svak og lite faglig rettet, sier Magne Wang Fredriksen i MS-forbundet. ” Antall henvisninger er redusert med 20–40 % sammenlignet med 2021 – 2022 – 2023, det varierer noe mellom stedene og mellom ytelsene. Fra Regional vurderingsenhet for rehabilitering (RKE) ser det ut som avslag er på omtrent 50 % i 2024, mot 32 % i 2022, sier Stenbro. Ryggstøtten 02 | 2024 17 kunnet flytte plasser fra for eksempel hjerte til lunge for å tilpasse avtalekapasitet til virkeligheten og antall henvisninger. For Unicare sine 7 enheter i Helse Sør-Øst blir årets tilbakebetaling som følge av reduserte henvisninger omtrent 10 millioner kroner. Jeg vet at dette også gjelder mange av de andre stedene. Så vi oppfatter at Helse Sør-Øst bruker dette for å spare penger. Totalt sett kan det dreie seg om 40–50 millioner kroner i tilbakebetaling fra de private, sier Stenbro.
Fastlegene gir opp
Ryggforeningen har hørt fra pasienter som sier at deres fastlege nå har gitt opp å søke om plass, fordi de opplever å få avslag gang på gang. Stenbro bekrefter dette inntrykket.
Fra fastlegene hører vi at de gir opp å søke om plass, så antagelig går antall henvisninger inn til RKE også ned som følge av innstrammingen i godkjente henvisninger. For oss fremstår det noe underlig at fastlegen i så stor grad overprøves med svar tilbake at det er det kommunale som skal tilby rehabilitering. Det er jo nettopp fastlegens vurdering at kommunal rehabilitering ikke er tilstrekkelig, som er bakgrunnen for henvisningen, sier Stenbro.
Mange av de som klager på et avslag, får medhold. Kan dere opplyse pasientene om det? – Det stemmer at vi erfarer at blant de som klager, så kan de få godkjent ny vurdering. Men, vi får ikke pasienten i tale før henvisning er godkjent, så vi vet ikke om de som får avslag. Vi prøver å informere fastlegene om at de må klage, og at fastlegen må bli mer spesifikk og tydeligere på det medisinske tverrfaglige behovet i sin henvisning, sier Stenbro.
Mer komplekse pasientgrupper
Helseforetakene skriver i sine grunnlagsdokumenter at de ikke mener døgnbehandling gir bedre resultater enn kommunal behandling. Unicare har imidlertid et pasientregister som er godkjent til forskningsformål, med 40.000 pasienter.
I dette ser vi, at pasientene som henvises er mer komplekse og har flere bidiagnoser enn tidligere. Vi har tall på antall medikamenter og antall bidiagnoser. Det er langt færre enkle pasienter, som kun har sin primærdiagnose. Det er og økning knyttet til rus/ medikamentbruk og psykisk helse, sier Stenbro i Unicare Hokksund.
Rehab Helse Nord
Helse Nord RHF har ikke avtale med private rehabiliteringsinstitusjoner om spesifikk ytelse vedrørende ryggplager. Voksne personer med sammensatte tilstander med smerter i muskulatur/bindevev får tilbud innen ytelse «Kronisk muskel- og bløtdelssmerte». Dette utgjør 1177 pasienter av totalt 4526 som har søkt rehabilitering i 2023. Nikolaos Panagiotopoulos, Medisinskfaglig ansvarlig Helse Nord opplyser at statistikken innen ytelse «Kronisk muskel- og bløtdelssmerte» viser at av 1177 behandlede henvisninger i 2023 ble 631 innvilget og 546 fikk avslag. Avslagsprosenten i nord på denne gruppen som ryggpasienter går inn i er dermed 46 %. Dette er litt mer enn for alle pasientgruppene, der avslagsprosent før behandling av klager og second-opinion var 41 %.
- Er dette en nedgang fra året før?
- I 2023 har det vært en nedgang i antall henvisninger på 7,7 % fra 2022 (fra 5105 til 4713 henvisninger), opplyser Panagiotopoulos.
- RVE Helse Nord kjenner ikke årsaken til dette, men også de andre regionale vurderingsenhetene har observert tilsvarende reduksjon, legger han til.
Av disse pasientene var det 135 som klaget, og vedtaket ble opprettholdt i 53 tilfeller (dvs. 39 %). I tillegg mottok RVE Helse Nord 127 forespørsler om fornyet vurdering. Av disse ble 81 avvist på nytt (63 %). Hovedårsak til avslag også i nord var at «pasientens behov for helsehjelp kan ivaretas av kommunehelsetjenesten. Kommunal oppfølging bør forsøkes først ». Årsrapporten til Helse Nord viser at det i stor grad er legene som henviser pasienter til rehabiliteringsopphold. Både i 2022 og i 2023 kom ca 65 % av henvisningene fra lege, og bare 35 % fra spesialisthelsetjenesten. Når sykehusene henviser er det «avgrenset til pasienter med kompliserte ortopediske problemstillinger, rehabilitering i tidlig fase etter hjerneslag/traumatisk hodeskade og pasienter med kompleks/ sammensatt sykdom etter langvarig sykehusopphold.» Frem til oktober i år har RVE Helse Nord mottatt 520 henvisninger innen ytelse «Kronisk muskel- og bløtdelssmerte». Det finnes foreløpig ikke statistikk innen denne kategorien, men hva det gjelder totalt på alle ytelser har avslagsprosent hittil i år vært 34 %. Det var en nedgang på 22,8 % i klager fra 2022 til 2023. Også i nord hjelper det lite å klage på statsforvalteren. Bare 3 personer fikk medhold i 2023 etter å ha klaget dit. Det var totalt sett en nedgang i henvisninger fra 2022 til 2023, opplyses det i årsrapporten. Totalforbruket i nord er størst på muskel-skjelettytelsen, deretter ortopedi og nevrologi.
Rehab Midt-Norge
Midt-Norge sin statistikk viser en overraskende nedgang i avslag til rehabilitering. Årsaken kan bunne i et kommuneopprør tidlig i 2024. Da sendte 38 ordførere i Trøndelag et brev til Helse Midt-Norge hvor de krevde at de ble involvert i prosessen etter at Helse Midt-Norge bestemte seg for å begynne å kutte ned på bruken av rehabiliteringssenter. – Det handler om livene til folk, så vi mener og forventer å bli respektert, sa Meråker-ordfører Kari Anita Furunes til Nea Radio i februar. De 38 kommunene ba da at opsjonen blir forlenget til å gjelde ut 2025 og at de utsatte anbudsprosessen.
Ferske tall
Vurderingsenheten i Helse Midt-Norge er den eneste som har gitt oss tall også for andre tertial 2024. Den viser en nedgang av antall avslag på rehabilitering. Andre tertial 2023 var avslagsprosenten på 45 %, mens i år er den på 29 %. 556 av de 3487 pasientene som fikk rehabilitering det siste året, var muskelsmerter. I Trøndelag og Møre og Romsdal er det mange som får arbeidsrettet rehabilitering, – mer enn 20 % av henvisningene hadde arbeidstrening som mål. Statistikken til vurderingsenheten skiller mellom pasientenes kjønn og alder. Interessant nok er det en klar overvekt av kvinnelige pasienter frem til de er i 50-årene. Etter det er det en klar overvekt av mannlige pasienter.
23% klager
De siste tre årene har 23 % av pasientene klaget på avslaget. I 2022 fikk 70 % omgjort avslaget av vurderingsenheten. I 2023 fikk 60 % omgjort avslaget, mens i 2024 var det 78 % som fikk omgjort avslaget og innvilget plass. Også i Midt-Norge er det slik at Statsforvalteren sjelden gir medhold til pasienter som klager videre til dem. I 2024 pr 2.tertial var det 23 % av de som fikk avslag som klaget på avslaget. Av disse var det 78 % som fikk omgjort vedtaket etter ny vurdering ved RVE. Dersom RVE opprettholder avslaget etter ny vurdering blir saken sendt videre til Statsforvalteren, med pasientens samtykke. Pr. 2. tertial 2024 ble 24 saker sendt videre til Statsforvalteren, av disse fikk pasienten medhold i 1 sak.
Rehab Helse vest
Bergen – klart mest ryggpasienter søkte om rehabilitering
Årsrapporten for Helse Vest, Regional vurderingsenhet for rehabilitering, viser at muskel/rygg pasienter er overrepresentert blant søkerne. Av 3986 søkere om rehabilitering i 2023, var hele 1495 av gruppen «langvarig muskel – og bløtdelssmerte». Halvparten av søkerne om rehabilitering på Vestlandet slet med andre ord med muskelsmerter, deriblant mange ryggpasienter. Ryggpasienter kan også skjule seg bak kategorien «Brudd, ortopedi og slitasjetilstander i skjelett» (87 pasienter). Av de nesten 4000 søkerne, fikk 1860 avslag, altså nærmere halvparten (46,7 %). Årsaken til avslagene var først og fremst at «pasienten bør ivaretas av førstelinjetjenesten (848 pasienter). Dernest var avslagsårsaken at «Pasienten har hatt gjentatte opphold uten vesentlige nye aspekter (639 pasienter).
Flere får avslag
Ser man på årsrapportene bakover i tid, er det en tendens til at antall avslag er økt betydelig. I 2022 fikk 35,8 % avslag, og i 2021 var avslagsprosenten 33,6 %. Også i 2022 og i 2021 fikk flertallet som klaget til vurderingsenheten medhold.
Nytter å klage
198 av pasientene i 2023 klaget på avslaget de fikk til vurderingsenheten. Av dem fikk hele 102 medhold i anken. Det vil si at over halvparten av pasientene som klaget, fikk medhold og et rehabiliteringsopphold. 86 av de pasientene som fikk avslag i Vurderingsenheten, klagde videre til Statsforvalteren. Dette tar lang tid, så det er vanskelig å gi statistikk innenfor et år, men ingen fikk medhold av Statsforvalteren i 2023.
Veiledet avslag
Vegard Pihl Moen, Leder, PhD ved Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering ved Haukeland, svarer slik på hvorfor så mange av de som klager på avslag, får medhold og dermed rehabilitering:
- Vi gir alltid veiledet avslag, noe som gir pasienten/ henviser en god pekepinn på hva som eventuelt mangler og som de da kan svare ut i en klage, sier Moen som også kan forklare hvorfor nesten ingen får medhold hos Statsforvalteren:
- Når det gjelder statsforvalteren og nesten ingen medhold der, så handler det om at statsforvalteren bekrefter Vurderingseininga sin vurdering. Og dette går tilbake på kriteriene som ligger til grunn (prioriteringsveilederen).
I Helse Vest var avslagsprosenten i 2021 var på 33,6 %, i 2022 på 35,8 % og i 2023 på 46,7 %. Det er jo en tydelig tendens på at stadig flere får avslag. Moen forklarer det med at det er kriteriene i prioriteringsveilederen som ligger til grunn for om pasienten får rehabilitering ved en institusjon.
Rehab Helse Sør-Øst
Måtte svare Helse- og
omsorgsdepartementet
Venstres Alfred Jens Bjørlo tok i juni opp i Stortingets spørretime at det er en «klar tilbakemelding vi får at pasienter får avslag på henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og at dette har tiltatt i 2024». Helse Sør-Øst måtte svare på dette skriftlig til departementet. Helse Sør-Øst innrømmet her at avslagsprosent på henvisning fra fastleger til spesialisert rehabilitering har økt siden 2022. De forklarer dette med Prioriteringsveilederen og at mer skal gjøres i kommunene. Men, de mener flere blir behandlet i spesialisthelsetjenesten, og at Helse Sør-Øst RHF ikke har gjennomført omlegging eller innskjerping av dagens praksis for hvem som får rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Viser til Covid-19
Antall henvisninger til spesialisthelsetjenestens rehabilitering er gått ned med 3 % i Helse Sør-Øst fra 2022 til 2023. Den koordinerende enheten mener dette bunner i koronapasientene. Etter å ha hatt mange pasienter henvist på grunn av korona, har antall henvisninger per måned knyttet til senfølger etter covid-19 falt med om lag 30 % i 2023. Siden og flere av de henviste koronapasientene har tidligere vært igjennom spesialisert rehabilitering for samme tilstand tidligere, har avslagsprosenten for denne tilstanden økte betydelig i 2023 (54 % får avslag), forklarer enheten.
Flest ryggpasienter
Helse Sør-Øst får flere henvisninger fra sykehusene, enn de andre distriktene. I 2023 ble 58 % av alle henviste med rett til rehabilitering ved en privat rehabiliteringsinstitusjon henvist direkte fra sykehusene, resten kom fra fastleger og fysioterapeuter. Rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ble innvilget i 64 % av alle henvisningene. Majoriteten av avslagene ble begrunnet med at pasientene best ville kunne bli ivaretatt av primærhelsetjenesten. I 68 % av klagesakene, og i 45 % av anmodningssakene resulterer de nye opplysningene i at pasientene får innvilget rett til helsehjelp. Muskel – og bløtdelssmerter er den klart største pasientgruppen som henvises – nesten 3000 pasienter i 2023. Halvparten av disse fikk rett til rehabilitering. I 2023 mottok RKE 976 anmodninger om å vurdere henvisningen på ny. Gjennom veiledede avslag har RKE med anmodningene mottatt nye, eller tidligere manglende pasientopplysninger. 443 pasienter fikk innvilget rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten med bakgrunn i disse anmodningene. RKE mottok 295 klagesaker i 2023, en økning på 22 % fra2022. 200 av disse fikk medhold.
Skylder på fastlegene
Helse Sør-Øst mener noe av forklaringen på de mange avslagene, er at legene er for dårlige til å veilede pasientene og å beskrive hvorfor de bør få opphold på en rehabiliteringsinstitusjon. Pasientene ønsker seg gjerne til en konkret institusjon, men : «I mange tilfeller er det ikke sammenheng mellom pasientens funksjonsnedsettelser/ medisinske problemstillinger og ønske for behandlingssted», skriver Helse Sør-Øst i svaret til departementet. Den koordinerende enheten på Sunnaas skriver: «Henvisningsstrømmen via RKE viser at flere pasienter sliter med å finne frem til tjenestene i primærhelsetjenesten, og henvisningspraksis fra sykehusene til de private rehabiliteringsinstitusjonene kan ofte bære preg av tilfeldigheter og liten kunnskap om rehabilitering. Det knirker i vekslingene ved manglende koordinering og samhandling. NAV og helsetjenesten jobber beklageligvis i flere tilfeller mot hverandre. Dette ser RKE ved de henvisninger enheten mottar hvor eneste begrunnelse fra henviser er at «sender denne henvisningen da NAV krever det». Den henviste pasienten er i mange tilfeller hverken mottakelig, motivert eller har behov for spesialisert rehabilitering, mener Regional koordinerende enhet. Anne Hilde Bjøntegård, Avdelingsdirektør ved Helse Sør-Øst presiserer:
- RKE har en stor utfordring med at svært mange henvisninger er mangelfulle. Svært sjeldent har pasientene lest sin egen henvisning. Ofte mangler beskrivelse av funksjonstap, og målet med den spesialiserte rehabiliteringen er ikke beskrevet. RKE sin oppgave er å vurdere behovet for helsehjelp ut fra opplysningene i henvisningen. Følgelig finner ikke vurderende lege at det fremkommer medisinske opplysninger som indikerer behov for spesialisert rehabilitering.
Antall anmodningssaker, hvor henviser ber vurderingslege i RKE vurdere henvisningen på ny basert på nye opplysninger, har antallet økt med 16 % per 2. tertial 2024, sammenlignet med samme periode i 2023. Da endte 48 % av anmodningene med at det ble innvilget rett til spesialisert rehabilitering. Foreløpige tall for andre tertial i år viser at 36 % av anmodningene har endt med innvilget rett.
60% flere klagesaker
Klagesaker har i Helse Sør-Øst hatt en økning på om lag 60 % per 2. tertial 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Per 2. tertial 2024 har imidlertid 64 % av klagesakene endt med at RKE har innvilget rett.
- Tallene over viser altså at det med anmodninger om ny vurdering, samt i klagesakene, tilkommer medisinske opplysninger som burde vært adressert i den opprinnelige henvisningen, sier Bjøntegård.
Pilotprosjekt i Helse Sør-Øst
I direktørmøtet i Helse Sør-Øst i juni 2023, ble det bestemt å gjennomføre en pilot for endret henvisningsforløp fra kommunehelsetjenesten til private rehabiliteringsinstitusjoner innen to områder; langvarig muskel- og bløtdelssmerte, og rehabilitering med arbeid som mål. Hensikten med piloten er blant annet: «en reduksjon av uønsket variasjon i form av et overforbruk av spesialisert rehabilitering i senfase». Det som er nytt i henvisningsforløpet er at dersom det ikke kommer klart frem av henvisningen om pasienten har behov for behandling/rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, skal RKE tildele rett til helsehjelp i form av utredning i pasientens lokale helseforetak. Den regionalkoordinerende enheten i Helse Sør-Øst peker på at prioriteringsveilederen har lagt til grunn at pasienter som henvises til fysikalsk medisin og rehabilitering, trenger spesialisthelsetjenester i form av utredning av behandlings- og rehabiliteringsbehov. Henvisningen fra fastlege vil som oftest ikke være tilstrekkelig til å avgjøre rehabiliterings- og behandlingsforløpet, skriver enheten.
Fakta
► Rehabiliteringsinstitusjonene får i hovedsak henvisning fra fastlegene. Noe kommer direkte fra sykehusene. Trenger du opphold på rehabiliteringsinstitusjon, drar du til fastlegen og ber han eller hun om å henvise deg. Da sendes henvisningen til en egen vurderingsenhet, som sier ja eller nei til rehabiliteringen. Pasienten – eller den med fullmakt fra pasienten har rett til å klage på avslag fra RKE, jfr Pasient – og brukerrettighetsloven § 7-2. Får du avslag, kan det lønne seg å klage på vedtaket. Normalt får mer enn halvparten medhold, og kan dra på rehabilitering likevel. Det er mulig å klage et endelig avslag til Statsforvalter for deres endelige vurdering jfr Forvaltningsloven §28, men erfaringsmessig er det få som får medhold der.
►Rehabiliteringsinstitusjonene får oppdrag fra Helseforetakene. Det er en anbudsprosess som ender opp i en avtale som er delt opp i delytelser, kreft, hjerte, lunge, muskel/smerte, overvekt, amputerte etc. Totalt er det 16 ulike delytelser. De enkelte stedene har ulik sammensetning av ytelser i sin avtale, og et bestemt antall døgnplasser på hver ytelse. For eksempel kan du ha 1000 plasser på lunge og 1000 plasser på hjerte, dersom innsøkingen på hjerte er kun til å fylle 800 og lunge har 1200, så får rehabiliteringsinstitusjonene i år ikke lov til å overføre plassene fra hjerte til lunge for å ta unna det behovet som faktisk er der. Så da må de lungepasientene de ikke har «plass til» i år, vente til neste år, og institusjonen må betale tilbake til Helseforetakene for ikke å oppfylle hjerteavtalene. Når vurderingsenhetene (RKE) og sykehusene gir avslag på henvisninger på en del av ytelsene, så fører det til at kapasitet blir stående ubrukt.
► Spesialisert rehabilitering er en av oppgavene som de regionale helseforetakene skal gi. Det er de som betaler for dette- også når de har avtaler med private/ideelle, og pasientene henvises hit. Rehabiliteringsvirksomhetene får betalt per pasient.
► Det er «Prioriteringsveilederen» som ligger til grunn for de konklusjonene som vurderingsenhetene kommer til. Om muskelplager (som ryggpasienter kommer inn under) står det: «Henvisningene vil ofte inneholde problemstillinger som omhandler smertetilstander i muskulatur, bløtdeler eller ledd. Slike tilstander forekommer svært hyppig i befolkningen. For å bli vurdert til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten bør pasienten være tilstrekkelig utredet, og gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten. Ved mer akutte smertetilstander er det avgjørende med informasjon om hvorvidt det foreligger symptomer eller tegn som tilsier behov for rask helsehjelp, eventuelt om det er behov for øyeblikkelig hjelp. For kroniske smertetilstander vil det som hovedregel ikke være rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Individuelle forhold kan tilsi at det i enkelte tilfeller likevel er nødvendig. For nakke- og ryggsmerter med over 3 måneders varighet må det ved tegn til nerverotsaffeksjon vurderes hvorvidt tilstrekkelig utredning i øvrige spesialisthelsetjeneste er ivaretatt. Dersom det ikke er tilfelle, må pasienten få en langt kortere frist.» Nerverotaffeksjon beskriver en tilstand med utstrålende nerverotsmerte i, eller i nærheten av, nerverotens respektive dermatom. Et dermatom er et område av huden som er styrt og innervert av en bestemt nerverot. Prioriteringsveilederen skiller altså på om du har strålingssmerter fra ryggen, og hvor lenge du har hatt det. Det som vurderes er da funksjonssvikt og høy smerteintensitet og risikofaktorer for å utvikle mer langvarige ryggplager (hovedsakelig psykososiale)