Både behandlingsmessig og forskningsmessig bør det ryggfaglige miljøet samarbeide nærmere med det smertefaglige miljøet. Det er en av konklusjonene i en utredning om behandling av pasienter med kroniske korsryggsmerter.  Medarbeider i Ryggforeningen, Geir Sigurd Henriksen, har skrevet utredningen. På grunnlag av utredningen har Ryggforeningen invitert representanter for disse miljøene til et møte for å diskutere et mulig samarbeid.

Geir S. HenriksenHenriksen, som har vært aktiv i Ryggforeningen siden 1997 og har 30 års erfaringer med korsryggsmerter, har gått gjennom flere forskningsprosjekter og vurdert behandlingspraksis i lys av disse. Han finner at fagmiljøene har en tendens til å overvurdere effekten av anbefalt behandling, og at de kan ha en svært lite «forskningsbasert» tilnærming til pasienter som ikke har nytte av anbefalt behandling.

Mer enn 80 prosent av ryggpasientene i Norge har såkalte uspesifikke ryggsmerter. Det vil si at det ikke foreligger en konkret diagnose som kan forklarer smertene. Noen opplever at problemene går over, men for mange er lidelsene kroniske og smertene store. Disse pasientene har ikke et godt nok behandlingstilbud.

Henriksens utfordring til de faglige miljøene innen rygghelsen er å tenke utenfor den tradisjonelle rammen man hittil har holdt seg til. Han peker spesielt på den kompetansen som finnes innen det smertefaglige miljøet. Kan det tenkes at en del av smertene og lidelsene pasientene opplever kan ha andre årsaker enn det som har vært hovedfokus innenfor de ryggfaglige miljøene?

Henriksen stiller viktige spørsmål og kommer med nødvendige utfordringer overfor det helsefaglige ryggmiljøet. Ryggforeningen vil derfor følge opp utredningen hans og inviterer til dialog og samarbeid med sentrale fagmiljøer for å få bedre svar på spørsmålene som Henriksen reiser.

Les Henriksens utredning i sin helhet her.