medlemsfordeler – Ryggforeningen i Norge

Gledelig nyhet fra Funkis til alle Ryggforenings studieledere

Kunnskapsdepartementet har gjort unntak i forskriften og åpner midlertidig opp for økt bruk av nettbaserte kurs. Samtidig senker de minimumskravet fra 8 til 4 kurstimer. Etter møter med Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og i lys av smittefaren med koronaviruset, ser departementet behovet for å tenke nytt rundt hvordan kurs framover skal avholdes i praksis.

Kilde: Funkis.no

Tilskudd til nettkurs

24. mars 2020 fjernet departementet kravet om at hoveddelen av et kurs må bestå av fysiske samlinger. Kursvirksomhet kan nå foregå på nett, og slike kurs kan også få tilskudd etter voksenopplæringsloven. Departementet vi presisere at selv om det åpnes opp for at kurs kan gjennomføres ved elektronisk kommunikasjon, så er det fortsatt et krav til samtidighet. Med dette menes at rene nettbaserte kurs som ikke har kommunikasjon med lærer, veileder eller andre kursdeltagere, ikke vil kunne telle med i tilskuddsgrunnlaget.

Takker studieforbundene

Departementet retter samtidig en stor takk til studieforbundene, som i en vanskelig tid med virusutbrudd og stengte samfunnsinstitusjoner og tilbud, gjør en stor innsats for å sørge for at det opprettholdes et best mulig kompetansetilbud til befolkningen.

Minimum antall timer reduseres fra 8 til 4

Videre reduseres minimumskravet fra 8 til 4 timer. Dette vil gi studieforbundene større mulighet til å opprettholde volumet på aktiviteten. Videre kan det være enklere å tilby nettbaserte kurs med en varighet på fire timer.

Studieforbundet Funkis kaster seg i disse dager rundt for å få til et godt tilbud om nettbaserte kurs. Vi kommer tilbake til hvordan dette skal rapporteres inn i KursAdmin, og om det blir eventuelle endringer i studieplanene.

Studieforbundet Funkis ble stiftet i 1994 som en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes organisasjoner, mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Funkis er i dag et av landets største studieforbund med voksenopplæring som hovedformål. Vi fordeler statlige voksenopplæringsmidler til medlemmer som driver kursvirksomhet utenfor det formelle utdanningssystemet.

Hjemmeside: https://funkis.no

Trenger du advokatbistand?

Som medlem i Ryggforeningen får du en sterkt rabattert timespris.

Vi er inne i en tid hvor mange funksjoner er stengt ned, og hvor deler av Norge går litt saktere enn ellers. Dessverre er det også mange som kommer i en kritisk situasjon eller trenger behandling på sykehus grunnet Covid-19.

Advisio Advokat hadde allerede før corona-restriksjonene etablert gode løsninger for elektronisk kommunikasjon, både internt og eksternt. Vi har teknologi for å ha videosamtaler med klienter, samarbeidspartnere og hverandre. Utover dette arbeider vi i stor grad elektronisk, og vår bedrift er derfor blant de heldige som ikke har hatt behov for å legge om så mye i den daglige driften. De fleste ansatte er på hjemmekontor, og dette fungerer etter forholdene meget godt. Så lenge någjeldende smittevernråd gjelder, vil vi imidlertid ikke avtale fysiske klientmøter.

Vi er oppmerksomme på at mange i denne tiden kan ha behov for hjelp med utfordringer som følge av Covid-19, og noen av disse vil være juridiske spørsmål.

Som medlem av Ryggforeningen har du tilgang til en gratis samtale med advokat på opptil 90 minutter. Gjennom dette kan du få råd og veiledning fra advokat, drøfte utfordringer og avklare eventuelt behov for videre bistand. Aktuelle temaer kan være trygd, arbeidsliv, pasientskade eller andre ting. Vi er klare til å ta imot henvendelser fra medlemmene og har ikke redusert åpningstid.

Dersom man trenger ytterligere bistand, har man en sterkt rabattert timepris på denne. Timeprisen for 2020 er kr 1.575,- inkludert mva., som representerer en rabatt på over 50 prosent i henhold til våre ordinære priser.

Man kan komme i kontakt med oss ved å sende en e-post til advokat@advisioadvokat.no eller ringe oss på 97 77 25 00.

Hjemmeside: Olav Lægreid, Advisio Advokat As – www.tryggadvokat.no
E-post: olav@tryggadvokat.no

Vennlig hilsen
Advisio Advokat AS
Olav Lægreid
advokat

www.advisioadvokat.no
Besøksadresse: Lille Grensen 7, inngang Arbeidergaten
Postadresse: Postboks 7052 St. Olavs plass – 0130 OSLO
Telefon: +47 97 77 25 00

Advisio Advokat AS eies og drives av advokat Olav Lægreid, som har lang erfaring med helserelatert jus. Ved siden av å praktisere som advokat, er han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO, som sensor og veileder på mastergradsoppgaver i trygderett samt familie- og arverett. Han er også medlem av Advokatforeningens lovutvalg for veldferdsrett. Lægreid har tidligere hatt dømmende stilling ved Trygderetten, og han har publisert flere juridiske fagartikler om helserelatert jus, arverett og forsikring.

Ryggforeningen i Norge er en landsdekkende pasient- og brukerforening for mennesker med ryggplager, deres pårørende samt fagfolk og andre interesserte.

Ønsker du å bli medlem i Ryggforeningen i Norge? Trykk under.

Bli medlem – Medlemsskjema

Ryggforenings medlemsfordel, advokat – Hva er fri rettshjelp?

Som advokat har jeg Olav Lægreid inntrykk av at folk flest er godt kjent med at det finnes en ordning for fri rettshjelp. Men detaljene om hva ordningen dekker og hva som er vilkårene for å få det, er etter vår erfaring mindre kjent. Derfor skal jeg i denne artikkelen orientere litt om muligheter og begrensninger.

Medlemspris gjennom Ryggforeningen i Norge

Det viktigste alternativet til fri rettshjelp er likevel i første omgang medlemsprisen. Dersom man ikke får fri rettshjelp og heller ingen andre dekninger, vil man alltid kunne falle tilbake på medlemsfordelen hos Advisio Advokat. Gjennom denne har man en garanti for å få løpende bistand til en svært gunstig timespris. Første samtale om saken er gratis, og man vil da samtidig avklare i løpet av samtalen hvilke muligheter som finnes for videre bistand.

Skrevet av: Olav Lægreid, Advisio Advokat AS
E-post: olav@tryggadvokat.no

Fri rettshjelp er en offentlig ordning som går ut på at staten dekker advokatutgifter. Derfor er reglene om fri rettshjelp regulert i en egen lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven). Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt forskrifter med hjemmel i loven, som gir nærmere regler. Videre har departementet utarbeidet et omfattende rundskriv som klarlegger hvordan reglene skal praktiseres.

Jeg skal i det følgende bevisst unnlate å vise til de enkelte bestemmelsene, da dette først og fremst vil være av teknisk interesse for jurister. For vanlige folk er det mest interessant å vite hva reglene går ut på. Denne artikkelen er skrevet for å gi en oversikt over noen viktige sider av ordningen.

Hva dekkes under ordningen?

Fri rettshjelp gis bare i bestemte typer saker. Blant disse er saker som gjelder ekteskap og samlivsbrudd, fast bosted og samvær med felles barn, personskadesaker og klagesaker om ytelser etter folketrygdloven. Eksempler på det siste er klage i sak om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV.

Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd, det vil si bistand i saker som ikke er til behandling ved domstolene. Hvis fri rettshjelp gis til bistand i en rettssak, kalles det fri sakførsel.

I rettssaker dekker ikke ordningen motpartens sakskostnader dersom man taper saken. Dette er det viktig å være oppmerksom på. Annerledes er dette i saker med fritt rettsråd, for eksempel i klagesaker hos NAV, hvor det normalt sett ikke er noen risiko for å måtte dekke sakskostnader for motparten. Heller ikke ved anke til Trygderetten er det normalt sett noen risiko for dette.

Hvor mye dekkes under ordningen?

Når man får juridisk bistand dekket som fritt rettsråd, er utgangspunktet at advokaten får en stykkpris for arbeidet. I saker om ytelser etter folketrygdloven er stykkprisen satt til sju timer. Regelverket bygger på at de fleste NAV-saker skal kunne håndteres innenfor denne rammen.

Samtidig er det mulig å søke om såkalt utvidet rettsråd. Men det er et vilkår for å få dette innvilget at det er nødvendig for advokaten å utføre mer enn 14 timer arbeid i saken. Advokaten har altså risikoen for å arbeide gratis i inntil 7 timer uten at det gis noen utvidelse av dekningen.

Utvidet rettsråd gis bare hvis spesielle forhold tilsier at saken medfører mer arbeid enn i en gjennomsnittssak. Det forhold at klienten har stort behov for å snakke ofte med advokaten, er ikke relevant for en slik søknad. Derimot er det relevant om klienten har en alvorlig funksjonsnedsettelse, for eksempel hjerneskade, som gjør at vedkommende har et uvanlig stort behov for hjelp til å ivareta sine interesser. Språkproblemer kan også tillegges vekt. Videre er det relevant om motparten er spesielt vanskelig å samarbeide med, og om sakens dokumenter eller andre forhold i saken er vesentlig mer omfattende enn i en vanlig sak på samme saksområde.

Alle forholdene jeg her har nevnt, innebærer økt tidsbruk i saken, og er relevante. Det er fylkesmannen som behandler disse søknadene, og det blir der foretatt en konkret vurdering av de aktuelle forhold som er anført til støtte for søknaden.

Hvem kan få fri rettshjelp?

I utgangspunktet er det bare personer med lave inntekter og lav formue som kan få fri rettshjelp. Departementet har fastsatt grenser for inntekt og formue, slik at bare personer som kommer under disse grensene har rett til dekning.

For enslige er vilkåret at brutto årsinntekt før skatt (personinntekt på ligningen fra Skatteetaten) må være lavere enn kr 246.000,-. For par er denne grensen kr 346.000,-. Det vil si at dersom man har en samboer som tjener kr 350.000,- mens man selv er helt uten inntekt, så vil man i utgangspunktet ikke ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen er kr 100.000,- både for enslige og par. Med formue menes grunnlaget for formuesskatt på ligningen fra Skatteetaten, og dette regnes som et nettobeløp (formue minus gjeld). Dersom man for eksempel eier en bolig med ligningsverdi kr 300.000,- og har en sparekonto hvor det står kr 50.000,-, samtidig som man har et lån på kr 260.000,-, så vil man ha en nettoformue på kr 90.000,-. Da står ikke formuen til hinder for å få fri rettshjelp.

Det er søkerens økonomi på det tidspunkt rettshjelpen blir ytt som er avgjørende. Det vil si at ligningen kan vise en annen situasjon enn den som gjelder når man oppsøker advokat. Da må man dokumentere med lønnsslipper, vedtak eller annen dokumentasjon hvordan økonomien ligger an i øyeblikket. Advokaten vil veilede om hvilken dokumentasjon som kan benyttes.

Egenandel

Fri rettshjelp er bare unntaksvis helt gratis. Hovedregelen er at den som mottar fri rettshjelp, skal betale egenandel. Når fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, er egenandelen lik en times bistand til offentlig salærsats. For tiden er offentlig salærsats kr 1.040,-. Klienten skal ikke betale merverdiavgift av egenandelen, slik at det her bare blir kr 1.040,- å betale. Dersom stykkprisen er sju timer, betyr det at det offentlige dekker seks timer pluss merverdiavgift for alle sju timene. Egenandelen øker ikke selv om det eventuelt gis utvidet rettsråd.

Når bistanden ytes som fri sakførsel, gjelder det ingen stykkpriser. Egenandelen er her 25 prosent av salæret – fortsatt uten merverdiavgift. Maksimal egenandel er likevel åtte ganger offentlig salærsats. Det betyr med någjeldende salærsats at klienten maksimalt skal betale kr 8.160,- i egenandel.

Dersom man har en brutto årsinntekt på mindre enn kr 100.000,- og formue under samme beløp, får man fritak fra å betale egenandel. For eksempel vil personer som mottar sosialhjelp vanligvis oppfylle vilkårene for dette.

Dispensasjon

Ovenfor har vi for det meste konsentrert oss om hovedregler og hvordan systemet henger sammen. Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon, slik at fri rettshjelp gis selv om man ikke oppfyller alle vilkår for å få fri rettshjelp.

Det kan søkes dispensasjon fra reglene om sakstyper, slik at man i en sak med beslektet problematikk kan få innvilget dekning. Saker som berører søkerens personlige situasjon i særlig stor grad, vil kunne komme inn under dette unntaket. Praksis er imidlertid streng.

Videre kan det søkes dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene. Også her er reglene ganske strenge. For å få innvilget slik dispensasjon, må saken medføre uvanlig mye arbeid sammenlignet med en normal sak på samme saksområde. Dette vil svært sjelden være tilfellet.

I hovedsak må man derfor kunne si at reglene om fri rettshjelp er tilnærmet absolutte. En krones overskridelse av inntektsgrensen vil i prinsippet medføre at man ikke får innvilget dekning. I de fleste tilfeller fraråder vi å søke om dispensasjon, fordi det som oftest bare medfører ressursbruk og falske forhåpninger hos klienten.

Alternativer til fri rettshjelp

Utgangspunktet for å få fri rettshjelp, er at man ikke kan få dekket sine advokatutgifter på andre måter. Kan man for eksempel få dekket sine advokatutgifter av et forsikringsselskap, vil man ikke få fri rettshjelp, selv om man oppfyller vilkårene.

En del sakstyper omfattes av rettshjelpsdekningen i innboforsikringer. Eksempelvis vil en tvist for domstolene som kun gjelder sikredes helsetilstand, være dekket. Vi har en del saker som gjelder uføreforsikring, hvor tvisten kun gjelder om vedkommende hadde symptomer på sin nåværende sykdom allerede før forsikringsavtalen ble inngått. Disse sakene dekkes vanligvis gjennom innboforsikring.

Mange NAV-saker vil imidlertid også være relatert til arbeidsevne eller opptjening, og disse faller utenfor. Men reglene om dette er svært kompliserte, slik at vi anbefaler å la advokaten vurdere om det er formålstjenlig å søke.

I en del saker som gjelder personskade, vil det finnes andre måter å få dekket advokatutgifter på. Det vil for eksempel gjelde saker om beregning av pasientskadeerstatning, og tilsvarende vil det gjelde bistand til beregning av erstatning i forbindelse med en trafikkskade, en yrkesskade eller en annen personskade som dekkes av et forsikringsselskap. Er man i tvil, anbefaler vi å kontakte oss for å undersøke.

Dersom man vinner fram med en klage hos NAV eller Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), vil man ha rett til å få dekket sine advokatutgifter fra det organ som har truffet vedtaket. Dersom man har hatt fri rettshjelp i en klagesak hos NAV, skal man få tilbake egenandelen man har betalt, og fylkesmannen skal ha tilbake resten.

Dekning av sakskostnader når en klage fører fram, er likevel av størst økonomisk betydning når man selv har betalt for alle timene. I prinsippet skal man da få dekket alle utgifter som er påløpt fram til vedtaket om omgjøring ble truffet. Hjemmelen for slik dekning er forvaltningsloven § 36.

Om Advisio

Advisio Advokat er et spesialisert advokatfirma på områdene helse og familie. Vårt mål er å yte juridisk bistand på et svært høyt faglig nivå, til en pris som er fornuftig og realistisk for klienten. Vi kan hjelpe deg med alle juridiske spørsmål knyttet til familieliv. Hvis du trenger hjelp med en familiesak som ikke tilhører områdene nedenfor, kan du gjerne ta kontakt med en av våre advokater direkte.

Besøksadresse: Lille Grensen 7, inngang Arbeidergaten
Postadresse: Postboks 7052 St. Olavs plass – 0130 OSLO
Telefon: +47 97 77 25 00
Hjemmeside: www.advisioadvokat.no
Ryggadvokaten: www.ryggadvokat.no
Facebook: facebook.com/advisioadvokat/

https://ryggforeningen.no/ryggforeningen-medlemsfordeler/

Hvorfor ser NAV bort fra det fastlegen skriver?

Advisio får ikke sjelden henvendelser fra medlemmer om saker hvor NAV underkjenner sykmeldinger og uttalelser fra fastlegen. Noen ganger legges det også liten vekt på bestemte spesialistuttalelser. Har NAV rettslig adgang til å gjøre dette? Hvis ja, hvordan kan man forebygge at NAV ser bort fra medisinsk dokumentasjon? Mange opplever det som et problem at NAV ikke fullt ut tar hensyn til all medisinsk dokumentasjon i en trygdesak. Noen ganger skyldes det feil eller hastverksarbeid, men temaet for denne artikkelen er de tilfellene hvor NAV bevisst legger liten eller ingen vekt på enkelte legeerklæringer.

Kan NAV gjøre dette?

Det enkle svaret er at NAV kan gjøre det. Forklaringen finner man i den rollen forvaltningen har generelt. Et forvaltningsvedtak innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Et element i denne myndighetsutøvelsen er at forvaltningsorganet har både rett og plikt til å vurdere sakens faktum. Dette innebærer naturligvis også at organet tar stilling til bevisene i saken. Legeerklæringer er bevis, og temaet blir da blant annet kvaliteten på de bevisene som foreligger.

Bilde og tekst: olav lægreid, advisio advokat as

Det er viktig at fastlegen både skriver fullstendig om pasientens medisinske situasjon, og at legen har nødvendig kunnskap om regelverket som vil bli brukt i saken. Ofte er det nyttig at legen og advokaten i saken har kontakt med hverandre. Dette gir rom for at advokaten kan formidle problemstillinger og presisere hva det er behov for å få bedre medisinsk belyst, samt for at legen gjøres kjent med hvilke regler NAV kommer til å bruke og hvordan de etter gjeldende praksis tolkes. Slik kontakt er også en nyttig kilde til grundigere informasjon for advokaten, for å besørge at det relevante faktum i saken blir godt opplyst.

Ikke sjelden vil en sak allerede ha fått en uheldig utvikling før vi blir kontaktet. Dette kan skyldes at NAV har lagt vekt på formuleringer som er tvetydige eller misvisende. Nettopp dette illustrerer at det er svært viktig at legen har nødvendige kunnskaper om regelverket, og at legen forstår hvilke sider av faktum som må belyses på en presis måte. Når vi kommer inn i saken, kan vi bidra til å rette opp uklarheter og oppdage forhold som burde vært utredet eller belyst i en ny legeerklæring. Dette viser at det er til stor nytte i mange saker å koble inn en advokat med trygdefaglig spesialkunnskap og lang erfaring med trygderett.

Etter forvaltningsloven § 11 har NAV plikt til å veilede medlemmet i forbindelse med søknader. Etaten har dessuten etter forvaltningsloven § 17 plikt til å besørge at saken er godt nok opplyst. Vår erfaring er at NAV i praksis ikke alltid gir særlig god veiledning, og at det overlates til søkeren å både formulere sitt krav og å underbygge det med bevis. NAV kan vise til at veiledningsplikten er begrenset til å svare på konkrete spørsmål fra medlemmet, og at utredningsplikten er underordnet medlemmets egen plikt til å opplyse saken etter folketrygdloven § 21-3. Uansett hva man mener om den juridiske siden av dette, har NAVs tolkning av reglene praktisk betydning. Det blir klagesaker av at NAV ikke sørger for at søknaden er godt nok formulert og at dokumentasjonen ikke er presis og fullstendig nok.

Bruken av legeerklæringer i trygdesaker handler om et samspill mellom faktum, bevis og de reglene som skal brukes i saken. Derfor er det viktig at aktørene, det vil si både legen, NAV og medlemmet selv er klar over dette samspillet. Et eksempel som kan illustrere dette ganske godt, finner vi i en dom fra Høyesterett som ble avsagt i desember 2018. Dommen har saksnummer HR-2018-2344-A og finnes på Lovdata hvis man vil lese detaljer om saken.

I denne saken sykmeldte fastlegen en pasient med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», etter at pasientens sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykmeldingen forlenget, etter at pasienten hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren. Høyesterett kom til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten selv hadde vært syk. Hun hadde derfor ikke krav på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Det ble lagt avgjørende vekt på de begivenhetsnære bevisene. Verken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen til NAV i tilknytning til den aktuelle sykmeldingsperioden inneholdt opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som etter Høyesteretts mening viste at pasienten da hadde en «sykdom» i lovens forstand. Det fikk da ikke avgjørende betydning at fastlegen og pasienten hadde gitt utfyllende opplysninger i lagmannsretten tre år senere.

Det denne saken først og fremst viser, er etter min vurdering at NAV har myndighet til å underkjenne sykmeldinger. På dette punkt innebærer ikke dommen noe nytt. Videre er det viktig å merke seg at både diagnosen og beskrivelsen av sykdommen kan ha betydning for om sykmeldingen blir godtatt eller ikke. Medlemmet var ikke påført en konsist beskrevet sykdom som gir rett til sykepenger. Dette viser igjen viktigheten av at legen er klar over samspillet mellom faktum, bevis og regler.

Dommen gir rom for å se bort fra bevis som ikke er tilkommet i tidsmessig nærhet til sykdommen. Senere, tilbakeskuende legeerklæringer får altså mindre betydning. Dette går utover det blant annet Trygderetten har lagt til grunn i sin praksis. I Trygderettens ankesak nummer 12/1796, som jeg selv var med på å avgjøre, la retten til grunn at det var sykdommen og ikke diagnosen som måtte være avgjørende. Sykdommen måtte bedømmes ut fra en vanlig bevisvurdering. Dermed ble andre (senere tilkomne) bevis på medlemmets helsetilstand vektlagt, på bekostning av den opprinnelige upresise legeerklæringen med en feilaktig diagnose. Medlemmet ble derfor tilkjent sykepenger.

Tidsnære bevis er generelt til nytte i trygdesaker, men hvis dette går på bekostning av å legge korrekt faktum til grunn, vil det etter mitt syn være uheldig. Med dommen fra Høyesterett er det blitt enda viktigere enn før at legen allerede fra starten av formulerer seg presist og fullstendig, og at legen er klar over samspillet mellom faktum, bevis og regler.

Dommen tilsier at det er fullt mulig å komme skjevt ut her. For meg ser det ut til at oppryddingen startet i lagmannsretten, og det er veldig sent i prosessen. Mitt klare råd er å ta fatt i problemet så tidlig som mulig, og å bruke advokat – i alle fall i forbindelse med klage eller anke.

Som medlem av Ryggforeningen i Norge har du rett til inntil 90 minutter gratis kontakt med advokat på telefon eller e-post. Ved oppfølgende bistand har du en svært god rabatt på timene. Mange har dessuten krav på fri rettshjelp. Derfor kan du ha stor nytte av å bruke denne medlemsfordelen i en konkret sak.

Les mere om medlemsfordeler med å være medlem av Ryggforeningen i Norge HER.

Ryggforenings med Rettighetstelefonsavtale med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Ryggforeningen i Norge kan gjennom sitt medlemskap i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), tilby Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene og avtaler som FFO har inngått. For deg som medlem i en av FFOs organisasjoner betyr det at kan benytte deg av rettighetstelefonen og deres tjenester.edlemsfordel rettighetstelefon 23 90 51 55

Rettighetssenteret til FFO

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.

Rettighetssenteret består av jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senterets har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Deres hovedoppgaver er å kunne besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller e-post. (NB! De opplyser at de ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte), samt utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis.

Link til Rettighetssenteret: www.ffo.no/rettighetssenteret/

Kontakt Rettighetssenteret

Du kan komme i kontakt med Rettighetssenteret ved å fylle ut skjemaet nedenfor eller ringe 23 90 51 55 i åpningstiden. Åpningstider er fra mandag til torsdag fra klokken 1000 til 1400. Fredag er stengt. All informasjon i dette skjemaet krypteres ved overføring til FFO og blir behandlet konfidensielt.

Link til kontaktskjema: http://www.ffo.no/rettighetssenteret/kontaktskjema/