Ofte sender ikke kommunene avslag på klager videre til statsforvalter, og statsforvalter kan ha så lang saksbehandling at klageretten mister mening og funksjon.
Klager blir sendt mellom kommune og statsforvalter i flere runder, og sliter ut de det gjelder. Pasienter, brukere og pårørende blir redde for å klage, frykten går på negative konsekvenser og dårligere tjenester hvis du gir tilbakemelding.
Tjenestene henger ikke sammen.
Pasienter og brukere som er avhengig av helsehjelp både i kommunen og spesialisthelsetjenesten forteller at du ofte må være din egen koordinator, og at du selv må sikre at helsetjenesten har oppdatert informasjon for at du skal få forsvarlige helsetjenester.
De opplever stadig brudd og opphold i helsetjenesten på grunn av mangel på informasjon, ressurser og sengeplasser.
Pasienter risikerer å ikke få hjelp hvis de sees på som for frisk for spesialisthelsetjenesten og for syk for kommunehelsetjenesten.
Pasienter og brukere må tilpasse seg tjenestene, istedenfor det motsatte.
Flere pasienter og brukere sier de savner informasjon om alternativer, eller mulighet til å velge alternativer, når de faktisk finnes.
De opplever fravær av brukermedvirkning når du presses inn i standardiserte behandlingstilbud, eller får standardiserte avslag – uten at det blir tatt hensyn til individuelle behov og situasjon.
Pårørende tar alle ekstravaktene.
Pårørende må ufrivillig ta på seg oppgaver som tjenesten egentlig har ansvar for. Når kommunen ikke stiller, mister du nødvendige tjenester hvis ikke pårørende stiller opp.
Mange med krevende omsorgsoppgaver får avslag på avlastning, eller vedtak på avlastning uten at tilbudet faktisk blir gitt. Belastningen er noen ganger så stor at pårørende selv blir pasienter.
Frister holdes, men skjuler ekte ventetid.
At fristen i spesialisthelsetjenesten er overholdt, betyr ikke automatisk at pasienter har fått hjelp med sine helseplager.
Pasienter må fortsatt stå årevis i kø for behandling de har fått innvilget. Mange får heller ikke informasjon om at de kan velge et annet behandlingssted.
Og de som prøver å bytte, risikerer å bli satt bakerst i køen hvis det nye stedet avslår søknaden fordi de må prioritere egne pasienter fra eget ansvarsområde.
Hvis du trykker på lenken kan du lese mer statistikk og erfaringer fra fjoråret som viser hva nærmere 18 000 innbyggere kontaktet Pasient- og brukerombudet om.