Spinal stenose

Hjem » Diagnosegruppe Spinal stenose

Aktuelt fra diagnosegruppe Spinal stenose

Informasjon

Hva er Spinal stenose

HVA ER SPINAL STENOSE?

Spinal stenose betyr innsnevring av ryggmargskanalen. Innsnevringen kan trykke direkte på ryggmargen eller på nerverøttene som forgreiner seg ut fra ryggmargen. Dette kan forårsake smerter, dovning, nummenhet eller svakhet i beina, føttene og setet.

Tekst: Inger Ljøstad
Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2006 nr 2.

I sjeldne tilfelle kan spinal stenose oppstå i nakken, med fare for lammelse som følge av at nervene blir ødelagt dersom den ikke blir behandlet. Som oftest oppstår likevel spinal stenose i lavryggen, og denne artikkelen skal handle om det.

Årsak

Man kan ha medfødt trang ryggmargskanal i større eller mindre grad, men den vanligste årsaken til spinal stenose er aldersforandringer i ryggraden. Forandringene omfatter fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis forringelse av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre. Alle disse tilstandene kan snevre inn ryggmargskanalen eller redusere størrelsen på sidehullene i virvelsøyla. Spinal stenose utvikler seg vanligvis gradvis.

Ryggen består av tre viktige strukturer: Ryggvirvel, mellomvirvelskive og fasettledd (bueledd). Hvis én av disse strukturene fungerer dårlig kan de to andre bli overbelastet. En høyderedusert skive med svekket bæreevne kan føre til at de tilhørende fasettleddene blir utsatt for ekstra belastning, fordi de må overta en del av bærefunksjonen.

Aldersrelatert degenerasjon oppstår ofte i sammenheng med enkelte andre lidelser, som osteoartritt i ryggraden eller bestemte beinsykdommer. Osteoartritt sliter vekk leddbrusk og forårsaker beinete utvekster. Også skoliose (s-formet ryggrad) og medfødte defekter som kan føre til spondylolistese (virvelforskyvning) øker risikoen for å utvikle spinal stenose.

Symptomer

Mange mennesker over 50 år har innsnevring på ryggmargskanalen uten å ha symptomer. Hvis innsnevringen trykker på nerverøtter eller nerver kan symptomene omfatte:

  • Nummenhet, svakhet, kramper eller smerte i beina, føttene eller setet
  • Gangvansker
  • Stivhet i legger og hofter
  • Vondt i lavryggen
  • I alvorlige tilfelle kan spinal stenose føre til tap av blære- og tarmkontroll

Nerverøttene forgreiner seg ut fra ryggmargen i lavryggen og fortsetter ned i beina. Det klassiske symptomet på spinal stenose i lavryggen er derfor smerter i beina når man går og står, og at smertene avtar når man sitter eller ryggraden er bøyd av andre grunner. Mennesker med sterk grad av spinal stenose kan utvikle en lett foroverlutende gange for å avverge symptomene, og noen synes det er mer behagelig å sykle enn å gå.

I noen tilfelle står ikke symptomene i forhold til graden av innsnevringen på ryggmargen som den vises på røntgen, CT eller MR. Man kan ha veldig sterke symptomer, men bildene viser relativt liten innsnevring på ryggmargen. Omvendt kan symptomene være milde, men bildene viser en tydelig innsnevring. Derfor er behandlingen basert ikke bare på bildediagnostikk, men også på graden av symptomer og hvilken virkning de har på pasientens daglige aktiviteter og livskvalitet.

Symptomene nevnt ovenfor trenger ikke bety at man har spinal stenose. Både bukning på eller prolaps i ei mellomvirvelskive, innsnevring i blodårene, infeksjoner, svulster og ”uspesifikk korsryggsmerte” (lumbago) kan gi symptomer som likner.

Hvordan fastslås diagnosen?

Spinal stenose blir vanligvis diagnostisert på grunnlag av symptomhistorie, fysisk eksaminasjon og bildediagnostikk.

Vanlig røntgen kan brukes for å bestemme årsaken til vedvarende smerte, nummenhet og svakhet, og for å måle graden av artritt og/eller skader i virvelen. CT (computertomografi) nyttes for å evaluere bein og ledd i ryggraden, mens MR (magnetisk resonans) viser de myke delene av ryggraden best. På en MR er det lettest å se hvordan nervene i ryggraden ligger og å anslå hvor mye rom det er rundt dem.

Med myelogram kan man oppdage innsnevring på ryggmargskanalen eller unormale forhold rundt nervene som forgreiner seg ut fra kanalen, men metoden blir sjelden brukt lenger for å diagnostisere spinal stenose.

Behandling og egenbehandling

Spinal stenose starter oftest gradvis og utvikler seg over lang tid. Forskjellige former for ikke-kirurgisk behandling kan hjelpe til med å lindre eller redusere symptomene, deriblant smertestillende midler, fysioterapi, øvelser og trening. Av treningsformer anbefales alt fra stretching via mensendieck til ergometersykling og gange på tredemølle med stigning, men i det sistnevnte tilfellet gjør vel en alminnelig oppoverbakke samme nytten.

Har man fått fastslått spinal stenose bør man begrense aktiviteter som gjør symptomene verre. Avhengig av hvor sterk stenosen er kan det innebære å begrense aktiviteter som omfatter det å gå og stå lang tid av gangen.

Også andre typer behandling brukes for å lindre smerter som følge av spinal stenose. Disse terapiene inkluderer akupunktur, ultralyd og TENS (transkutan elektrisk nervestimulering).

Kirurgi

Kirurgi for spinal stenose i lavryggen går rett og slett ut på å skaffe plass, sånn at presset på nervene eller nerverøttene avtar. Det kalles avlastningsoperasjon eller dekompresjon. Ved tap av blære- og eller tarmkontroll som følge av spinal stenose må man operere. For øvrig er hensikten å minske smerte, nummenhet og svakhet i beina.

Kirurgi kan overveies dersom man har sterke smerter og/eller andre symptomer som hindrer normal daglig aktivitet eller livskvalitet, og har prøvd ikke-kirurgisk behandling over tid uten at symptomene gir seg. Operasjonen går ut på å utvide ryggmargskanalen sentralt ved at virvelbuen med det gule leddbåndet (ligamentum flavum) fjernes helt eller delvis. Dette kalles laminektomi, og hvis man i tillegg fjerner fasettledd kalles det fasettektomi. Ofte utvider kirurgen åpningene i virvelsøyla i tillegg for å skaffe bedre plass til nerverøttene.

I noen tilfelle kan det bli aktuelt å kombinere tiltaka ovenfor med en avstivning av to eller flere virvler – enten fordi det har oppstått en virvelforskyvning, eller for å unngå at ryggraden blir ustabil fordi det ble nødvendig å fjerne mer bein enn planlagt.

Det dreier seg om en stor operasjon, særlig hvis den blir kombinert med avstivning. Mange opplever umiddelbar bedring av de utstrålende smertene, men det er vanlig å ha smerter etter operasjonen fordi den omfatter fjerning av beinvev. Har man vært inaktiv i lengre tid før operasjonen på grunn av smertene kan det være behov for rehabilitering for å komme i gang, og man må regne med å være sykmeldt fra noen uker til 3 – 4 måneder avhengig av type jobb.

Kontakt

Har du spinal stenose, skivedegenerasjon eller prolaps?
Registrer deg i diagnosegruppen!
Send mail til: ryggforeningen@ryggforeningen.no eller ring 69 26 87 00

Meld deg inn i Ryggforeningen i Norge!

Ryggforeningen i Norge (RiN) er Norges største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper du oss til å stå sterkere i vårt arbeid til fremme av rygghelse.