Brukte flere hundre tusen på private operasjoner og tilrettelegging

21.07.2021 av Eirik Moe

Inger Høiby er med i gruppeledelsen i Modic gruppa i Ryggforeningen (RiN). Hun har brukt flere hundre tusen kroner på private operasjoner og tilrettelegging i huset for å få en levelig hverdag. Som pasient opplevde hun det hun mener flere andre ryggpasienter gjør, at det offentlige helsevesenet ikke kunne hjelpe henne. Årsakene til det er flere, men særlig mangel på kunnskap og forståelse for pasienten har vært problematisk.

Inger lurer på om noe av forklaringen er at ryggplager har for lav status i helsevesenet. Det tar altfor lang tid i prosessen med utredning og en eventuell behandling, dersom man i det hele tatt får tilbud om det. Det går ofte langt utover perioden man har rett til sykemelding og sykepenger.

– Dessverre blir mange fortalt at smertene sitter i hodet, og bare du er flink til å trene skal alt bli bedre, sier hun og vil fortelle historien sin i håp om at andre ikke skal oppleve det samme som henne.

– Mitt første møte med spesial-helsetjenesten etter å ha vært sykmeldt i sju måneder ble dessverre en gedigen nedtur. Jeg ble sendt hjem med 100 Tramadol og beskjed om å kjøpe meg en ergometersykkel! På den tiden var jeg avhengig av krykker. Ved undersøkelsen ble jeg forelagt et spørreskjema eller kartleggingsskjema. Innholdet i det var slik at det virket som de var mer opptatt av utdanningen og den sosiale statusen min enn ryggen min, forteller hun.

Inger valgte etter hvert å ta kontakt med en privat nevrolog som fant en cyste i en prolaps. Etter dagkirurgi og rehabilitering i 5 uker var hun tilbake i jobb 42.000 kroner fattigere. Nå lurer hun på hvorfor ortopeden i det offentlige helsevesenet ikke så dette. Cysten var heller ikke beskrevet fra radiologen. Legen i det private og i det offentlige vurderte samme MR bilde.

Dessverre kollapset ryggen hennes igjen etter et par år, og det ble en ny og langvarig prosess i helsevesenet som førte til prolapsoperasjon uten bedring. Nye MR-bilder ble tatt og det ble flere runder i spesialhelsetjenesten. Igjen opplevde hun at hun ikke ble trodd. Hun ble sendt til ulike behandlere, fikk nye heftige piller, sendt til rehabilitering og vurderingene som ble gjort var at problemet nok satt i hodet.

Ble ufør

Hun ender på Arbeidsavklarings- penger (AAP) og måtte slutte i jobben.

– Jeg er nå krøpling og har store utfordringer med å klare hverdagen. Heldigvis anser jeg meg selv som en fighter og finner fram til Modic-gruppa på Facebook. Min MR beskrev Modic, men ingen leger virket å bry seg særlig om dette. De fant ikke noe feil i ryggen min.

Bli medlem for å lese resten av saken.
Trykk her for å bli medlem.
Skroll til toppen