Sunprit

Pasienter bidrar til bedre ryggkirurgi

De aller fleste pasienter som blir rygg- og nakkeopererte opplever en sterk helseforbedring med mindre smerter og bedret funksjon i dagliglivets aktiviteter. Samtidig ser vi at noen av pasientene har liten eller ingen nytte av behandlingen, og noen få er verre ett år etter kirurgi.

Det viser tall fra Nasjonalt kvalitetsre- gister for ryggkirurgi (NKR). Et hovedfokus for NKR er å forebygge dårlige behandlingsresultat og gi ny kunnskap slik at rett pasient kan få riktig behand- ling til rett tid. Informasjon fra registeret gjør det lettere å identifisere hvem som sannsynligvis ikke vil ha nytte av opera- sjon – eller i verste fall kan bli dårligere. Disse bør få tilbud om annen behand- ling som for eksempel egentrening eller fysikalsk behandling.

NKR registrerer data om alle pasienter som blir operert i ryggen eller nakken i Norge og har som formål å gjøre behandlingen bedre og rettferdig fordelt. Rygg- og nakkelidelser er blant de vanligste årsakene til kroniske smerter, tap av fysisk funksjonsevne, redusert livskvalitet og sykefravær.

Registeret er avhengig av tilbakemeldin- ger fra pasientene for å gjøre rygg- og nakkekirurgien mer trygg og effektiv. I registeret står pasientenes egne opplevelser av behandling og resultat helt sentralt, og vi opplever at pasien- tene mer enn gjerne bidrar til dette viktige arbeidet.

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ble etablert i 2007. Etter snart 15 år omfatter registeret mer enn 66 000 rygg- og nakkeoperasjoner i hele Norge, der pasientene har samtykket til at deres personopplysninger kan brukes til kvalitetsarbeid og forskning. I 2020 ble det registrert 6390 pasienter som ble operert for lidelser i rygg og nakke.

Pasientene besvarer et spørreskjema før operasjonen, og får tilsendt spørreskjema tre og tolv måneder etterpå. Sammen med informasjon fra behandlende kirurg, inngår besvarel- sene i en stor database.

På grunnlag av dette legges det årlig frem rapporter om resultatene. De viser at de aller fleste har mindre smerter og bedret funksjon i dagliglivets aktiviteter etter operasjonen. Det gir bedre livskvalitet og økt arbeidsevne. Samtidig ser vi at 10–20 prosent melder om liten eller ingen bedring, og 5 prosent opplever forverring.

Kvalitetsregisteret bidrar med data til forskning, slik at et større fagmiljø kan delta i forbedrings- arbeidet. Databasen til NKR har lagt grunnlag for en stor forskningspro- duksjon som har gitt registeret høy internasjonal anerkjennelse, og en rekke doktorgrader er basert på dette unike materialet. Etter hvert som ny, forskningsbasert kunnskap gradvis utvikles, legges dette til grunn i pasientbehandlingen. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess, og flere sykehus driver egne forbedringsprosjekter basert på opplysninger fra NKR.

Arbeidstilsynet vil forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

AV ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSGRUPPE FOR EU-OSHA-KAMPANJEN

Smerter i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær. Hele tre av fem av de som oppgir at de har muskel- og skjelettplager i Norge, oppgir at fraværet eller helseplagene skyldes forhold på arbeidsplassen. Arbeidsplassen er derfor en viktig arena for forebygging.

Muskel- og skjelettplager kan ha mange årsaker

Det er godt dokumentert at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – muskel- og skjelettplager.

Tradisjonelt forbindes ofte arbeids- relaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, altså de ergonomiske faktorene, men i tillegg til dette har organisatoriske og psykososi- ale faktorer også stor betydning.

Forskning viser at ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere har smerter i ryggen. Ansatte som stadig opplever uklare forventnin- ger til arbeidet, eller får motstri- dene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager. Derimot kan et godt arbeidsmiljø gi mindre risiko for å utvikle slike plager når ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshver- dagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon.

– Virksomheten skal kartlegge alle faktorer i et arbeidsmiljø som kan gi og forverre muskel- og skjelett- plager. Og det er svært viktig å ta med de ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer, sier Edle Utaaker. Hun er nasjonal koordina- tor i Arbeidstilsynet for tilsyn med forebygging av muskel- og skjelettplager.

Jobb forebyggende med arbeidsmiljøet

For å kunne forebygge arbeidsrela- terte muskel- og skjelettplager må virksomhetene jobbe kunnskaps- basert og rette oppmerksomheten mot de faktorene i arbeidsmiljøet som har størst betydning for sykefravær og frafall. På nettsiden Arbeidsmiljøportalen.no finner virksomhetene både kunnskap og verktøy til å kunne jobbe med å forbedre arbeidsmiljøet. Arbeids- miljøportalen er utviklet av Arbeidstilsynet, STAMI, NAV og Petroleumtilsynet og er et av virkemidlene i IA-avtalen.

– Arbeidsmiljøportalen retter oppmerksomheten mot faktorer i arbeidet som har betydning for muskel- og skjelettplager. Den kan hjelpe arbeidsgivere å jobbe systematisk og forebyggende, sier Utaaker.

Muskel- og skjelettplager er en av Arbeidstilsynets prioriterte aktiviteter for 2022

Gjennom både tilsyn og veiledning vil Arbeidstilsynet bidra til at virksomhetene får mer kunnskap om hva som kan forårsake og forverre muskel- og skjelettplager, og hvordan virksomhetene kan forebygge slike plager.

Vi retter tilsyn og veiledning mot forholdene i arbeidslivet som gir særlig risiko for muskel- og skjelettplager og mot bransjene som har høy forekomst av slike plager.

Nordbyklinikken gir nå medlemsfordeler

Mellom Nordbyklinikken og Ryggforeningen i Norge (RIN) er det inngått avtale basert på følgende:

Nordbyklinikken har:

✅ 1 ernæringsfysiolog og en hypnoterapeut/Coach.

✅ 3 massører og 1 akupunktør – Tilgang på personlig trener.

✅ Gruppetimer og artrose skole.

✅ Avtale med alle helseforsikringer.

✅ Helgeåpent.

✅ Kort ventetid og lang åpningstid

✅ Gratis parkering.

✅ Gratis trening for kundene.

Klinikken tilbyr medlemmer i RiN:

✅ Fysioterapi og osteopati kr. 450,-

✅ 10% rabatt på massasje og annen behandling

Mer info: www.nordbyklinikken.no

Nordbyklinikken er et team av medmennesker fra mange fagområder som står klare til å hjelpe deg med dine plager, behandler deg og jobber målrettet sammen med deg for å oppnå et bedre liv uten smerter og plager.

Ditt første møte med oss starter med en samtale der vi kartlegger dine plager og behov før vi starter en behandling.

Skoliose kan avdekkes i forbindelse med helseundersøkelsen

18.03.2022 av Marit Fure og Minni Bains

Barn og unge som trenger behandling av sin skoliose, bør bli oppdaget og henvist på et tidlig stadium.

– Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt.

Hovedbudskap

Helsedirektoratet har kommet med nye retningslinjer for helseundersøkelsen som skal gjennomføres på første og åttende trinn. Helsesykepleierne blir bedt om å undersøke kroppsholdningen hos barnet eller ungdommen, men mange er usikre på hva de faktisk skal se etter. Med opplæring av helsesykepleiere i hva som er vanlige kjennetegn, ønsker vi å bidra til at skoliose avdekkes tidlig, slik at barn og unge med skoliose kan henvises til riktig instans.

Ifølge dagens retningslinjer fra Helsedirektoratet skal det som en del av helseundersøkelsen på første og åttende trinn gjennomføres en holdningsundersøkelse (1).
Det presiseres at dette ikke er en skoliosescreening. Likevel er holdningsundersøkelsen en gyllen anledning til å observere elevenes rygger og eventuelt avdekke skoliose.

Hva er skoliose

Skoliose er definert som en krumning av ryggraden på over 10 grader. Det finnes ulike typer skoliose, og vi deler disse inn i hovedgruppene idiopatisk skoliose, nevromuskulær skoliose, syndromskoliose og kongenitt skoliose. Inndeling etter alder for debut av deformiteten er også vanlig.
Idiopatisk skoliose oppstår uten kjent årsak, hos ellers friske barn og ungdommer. Dette er den største gruppen og utgjør cirka 85 prosent av alle tilfeller med skoliose. Idiopatisk skoliose over 10 grader forekommer hos cirka 2–3 prosent av befolkningen. Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt.

De fleste med skoliose lever helt fint med det, uten behov for spesiell oppfølgning. Cirka 10 prosent trenger konservativ behandling i form av korsettbehandling og/eller trening, mens 0,1–0,3 prosent trenger operativ behandling av deformiteten (2).

Idiopatisk skoliose kan utvikle seg i barne- eller ungdomsårene. Det vanligste er at det skjer en utvikling av deformiteten i perioder med såkalt vekstspurt. Vekstspurt er rask høydevekst i begynnelsen av puberteten. Størst risiko er det i puberteten, i alderen mellom 11 og 14 år. Etter fullført vekst er det mye lavere risiko for utvikling av skoliose, men det er en risiko for at en allerede påbegynt skoliose fortsetter å utvikle seg om kurven er over 30 grader etter fullført vekst (3).

Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter. Idiopatisk skoliose gir vanligvis ingen symptomer og blir veldig ofte oppdaget ved en tilfeldighet av foreldre. Noen få rapporterer om ryggsmerter, men sterke smerter er uvanlig.

Hvordan oppdager man skoliose?

I en holdningsundersøkelse observeres eleven forfra og bakfra. Ved en skoliose kan man se at

✅ skulderen kan være høy på den ene siden

✅ skulderbladet kan stikke mer ut på den ene siden

✅ hoftekammen kan være høyere på den ene siden

✅ bekkenet kan være forskjøvet til den ene siden

✅ ribben kan stikke ut bak på midtryggen/korsryggen

✅ ribben kan stikke ut på fremsiden på den ene siden

✅ midjen ser ujevn ut (avstand mellom arm og midje)

✅ overkroppen er forskjøvet mer mot den ene siden

✅ hodet ikke er sentrert over bekkene

Ved mistanke om skoliose ber man barnet eller ungdommen bøye seg frem (Adam’s forward bend test) (4). Ved skoliose vil man se en forhøyning på den ene siden, som kalles en gibbus.

Rull til toppen