Både behandlingsmessig og forskningsmessig bør det ryggfaglige miljøet samarbeide nærmere med det smertefaglige miljøet. Det er en av konklusjonene i en utredning om behandling av pasienter med kroniske korsryggsmerter. Medarbeider i Ryggforeningen, Geir Sigurd Henriksen, har skrevet utredningen. På grunnlag av utredningen har Ryggforeningen invitert representanter for disse miljøene til et møte for å diskutere et mulig samarbeid.
I den siste folkehelsemeldingen slås det fast at muskel- og skjeletthelse, med nakke- og rygglidelser som den største gruppen, er den største utfordringen innen folkehelsen. Det rammer flest og koster mest. Det samme framgår av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, og det varsles en nasjonal strategi for økt satsing. Denne satsingen finnes det ingen spor av på statsbudsjettet. Tvert om er det en liten reduksjon i bevilgningene. Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt et forsømt helseområde.
Slike lidelser rammer de fleste av oss. I følge Helsedirektoratet opplever 75 prosent av alle voksne plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet i løpet av en måned. 69 til 80 prosent har plager med nakke- og ryggsmerter.
Ikke bare er det et helseproblem. Det fører til flest sykmeldinger og mest uførhet. 28 prosent av alle mottakere av uføretrygd er relatert til muskel- og skjeletthelse. 40 prosent av alt legemeldt sykefravær skyldes utfordringer med muskel- og skjeletthelse. Trenden er økende. Det påfører det offentlige og næringslivet store kostnader. Menon Economics har beregnet på grunnlag av tall fra 2016, at de årlige samfunnskostnadene knyttet til muskel og skjeletthelse utgjør svimlende 255 milliarder kroner.
Dette er dokumentasjon som delvis kommer fra helsemyndighetene selv og delvis er kjent og bekreftet av regjering og andre offentlige myndigheter. Likevel økes ikke innsatsen på området.
Effektiv helseinnsats
Behandlingen av statsbudsjettforslaget på Stortinget er over. Komiteene har avgitt innstilling. Flertallet har ikke økt bevilgningene i forhold til regjeringens forslag. Et lite lyspunkt finnes hos opposisjonen. I en merknad i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen viser Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til regjeringens beskrivelse av situasjonen innen muskel- og skjeletthelsen og de store samfunnsmessige kostnadene det fører til. Komiteen mener det må sikres en effektiv helseinnsats for pasienter med muskel- og skjelettplager, hvor den største gruppen er pasienter med nakke- og rygglidelser.
Spesielt mener de det er det viktig å styrke innsatsen innen rehabilitering både i spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og sørge for god samordning. Så gjenstår det å se om de ved neste korsvei vil følge opp dette med forslag til konkrete tiltak og bevilgninger.
De samme partiene foreslår også en liten bevilgning som betyr at planene om en kiropraktorutdannelse ved Universitetet i Bergen kan gjøres ferdig. Og SV foreslår en økning i bevilgningene til rehabilitering. Men flertallet på Stortinget vil ikke slutte seg til dette.
Opptrappingsplan
Rehabilitering er særlig interessant i denne sammenhengen. I 2016 varslet nemlig regjeringen en opptrappingsplan for rehabilitering. Den ble vedtatt. 300 millioner skulle årlig gå til desentralisering av rehabiliteringen – det vil si at kommunehelsetjenesten skulle øke den tverrfaglige rehabiliteringsinnsatsen. Samtidig ble imidlertid bevilgningene til rehabilitering i spesialhelsetjenesten redusert. I tillegg fjernet man ordningen med fri fysioterapi for de gruppene som hadde den ordningen og hvor rehabilitering var en del av behandlingen. Det sparte man vesentlig mer på enn den såkalte opptrappingsplanen kostet. Noen opptrapping er det vanskelig å se har skjedd.
Uspesifiserte plager
Et av problemene innen muskel- og skjeletthelse er at store deler av de som rammes, ikke får en diagnose. Det kalles uspesifiserte plager. Helsedirektoratet slår fast i et notat at «uspesifiserte plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet øker risikoen for uførhet».
Det betyr at det er store kunnskapshull når det gjelder behandling av slike plager. Da må det mer forskning til for å fylle disse kunnskapshullene. Også her slår regjeringen fast at det er store mangler. I forslaget til statsbudsjett konstaterer de at «den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats fortsatt er innenfor muskel- skjelettsykdommer». Men det foreslås ikke konkrete tiltak eller bevilgninger for å øke forskningsinnsatsen.
Mulighetene finnes
Mulighetene for å gjøre noe finnes. Man vet at økt innsats vil hjelpe. Innsatsen må være tverrfaglig og koordinert. Bedre opplegg for rehabilitering er nevnt. Utarbeidelse av såkalte pakkeforløp som sikrer riktig behandling til riktig tid og av riktig personell, er et annet nødvendig virkemiddel. I dag sliter pasienter med rygglidelser med å nå fram i helsevesenet.
Mer fysisk aktivitet er et tiltak som både forebygger og rehabiliterer. Det kan skje i skolen og på arbeidsplassen. Samarbeidsprosjekter gjennomført med tiltak på arbeidsplassen hvor kunnskapsformidling til de som er rammet og sykmeldt kombinert med treningsopplegg, bringer folk raskere tilbake i jobb. Det å være i arbeid er dessuten i seg selv helsebringende.
Alt dette kan redusere de store samfunnskostnadene, og den nasjonale strategien for muskel- og skjelettområdet må inneholde styrking av disse og flere tiltak. De som bevilger og bestemmer kan ikke skylde på at de ikke er klar over problemet. De har selv levert elendighetsbeskrivelsen av situasjonen. Da står det egentlig bare på den politiske viljen til å gjøre noe.
Ryggforeningen i Norge er medlem av Muskelskjelettsatsingen (MUSS) som er en nasjonal forskningssatsing innen muskelskjeletthelse etablert i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG). Ansvarlig samarbeidsorgan er Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo.
Muskelskjelettsatsingen er organisert som et nettverk av forskningsmiljøer, et koordinerende forskningsmiljø, samt et fagråd med brukerrepresentanter. Forskningsnettverkene er sammensatt av forskere med ulik fagbakgrunn og fra ulike miljøer; fra universitetssykehus, lokale sykehus, primærhelsetjenesten, universiteter og høgskoler i flere av helseregionene.
Fagrådet er sammensatt av representanter for samarbeidsorganene i de fire helseregionene, representanter fra Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd, representanter for de ulike fagmiljøene, koordinerende forskningsmiljø og brukerrepresentanter. Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er det koordinerende forskningsmiljøet for satsingen.
Ryggforeningen i Norge er medlem av Studieforbundet Funkis som ble stiftet i 1994 som en paraplyorganisasjon for funksjonshemmede, mennesker med langvarige helseproblemer og deres pårørende. Funkis er i dag et av landets største studieforbund med voksenopplæring som hovedformål. Vi fordeler statlige voksenopplæringsmidler til medlemmer som driver kursvirksomhet utenfor det formelle utdanningssystemet.
Funkis’ mål for kursvirksomhet og læring er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv, mestre utfordringer som funksjonshemninger kan føre til og delta aktivt i samfunns-, organisasjons- og kulturliv.
Administrasjonen i Funkis har flere funksjoner:
– Yte service, veiledning og rettledning.
– Bidra til å skape et dynamisk og oppdatert kurs- og opplæringsmiljø.
– Formidle statsstøtte til kurs arrangert av medlemsorganisasjonene, deres lokalledd og til fylkeslagene i Funkis.
– Viktige satsningsområder: Sørge for tilrettelegging, nettbaserte kurs og universell utforming.
Ryggforeningen i Norge er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), og kan gjennom sitt medlemskap, tilby Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene og avtaler som FFO har inngått.
Om Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Med sine 84 medlemsorganisasjoner, som til sammen har mer enn 335.000 medlemmer, er FFO Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO ble stiftet 21. september 1950. Foruten å bestå av 84 medlemsorganisasjoner er FFO organisert i landets 19 fylker, samt aktive i en rekke kommuner.
FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. Vi ønsker å gjøre hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke bedre.
Målet med FFO-samarbeidet er å fremme felles politisk opptreden slik at vi sammen står sterkere i våre ønsker og krav i møte med de som fatter beslutninger, det være seg forvaltningen, politiske organer eller i styrer og råd der FFO er representert.
I tillegg til det politiske arbeidet tilrettelegger FFO en rekke møteplasser og arenaer der våre organisasjoner kan samtale og samarbeide om felles interesseområder.
Ryggforeningen i Norge er medlem av Rådet for Muskelskjeletthelse, som er en paraplyorganisasjon som samler aktører som arbeider for eller er opptatt av en bedre muskelskjeletthelse. Rådet er også den norske delen av The Bone and Joint Decade – The global alliance for Musculoskeletal Health (G-Musc).
Rådet ble etablert på verdens ryggdag, 16. oktober i 2002 og består i dag av til sammen 15 norske spesialistforeninger, helseprofesjonsforbund og pasientforeninger. Fra etablering og frem til 2015 var rådets navn Muskel-og Skjelett Tiåret i Norge(MST).
Rådet for muskelskjeletthelse arbeider for å
Øke den generelle bevisstheten omkring det voksende problemet med muskelskjelettskader, sykdommer og plager.
Fremme forståelsen for muskel- og skjelettsykdommer gjennom vitenskapsbasert forskning og kunnskapsformidling knyttet til muskelskjeletthelse.
Bedre den helserelaterte livskvaliteten for mennesker med muskelskjelettskader- sykdommer og plager.
Øke pasientenes kunnskaper og muligheter til egenmestring.
Fremme kostnadseffektiv forebygging og behandling, og derigjennom redusere samfunnets kostnader knyttet til muskel- og skjelettskade, sykdommer og plager.
Ryggforeningen i Norge kan gjennom sitt medlemskap i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), tilby Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene og avtaler som FFO har inngått. For deg som medlem i en av FFOs organisasjoner betyr det at kan benytte deg av rettighetstelefonen og deres tjenester.edlemsfordel rettighetstelefon 23 90 51 55
Rettighetssenteret til FFO
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.
Rettighetssenteret består av jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senterets har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Deres hovedoppgaver er å kunne besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller e-post. (NB! De opplyser at de ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte), samt utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis.
Du kan komme i kontakt med Rettighetssenteret ved å fylle ut skjemaet nedenfor eller ringe 23 90 51 55 i åpningstiden. Åpningstider er fra mandag til torsdag fra klokken 1000 til 1400. Fredag er stengt. All informasjon i dette skjemaet krypteres ved overføring til FFO og blir behandlet konfidensielt.
